Kvinde lærer drenge at danse charleston

5 grunner til de glade 20-årene

Fest, frisinn og forbruk preget de glade tjueårene, men et økonomisk sammenbrudd kom til å sette en stopper for den gode stemningen.

Fest, frisinn og forbruk preget de glade tjueårene, men et økonomisk sammenbrudd kom til å sette en stopper for den gode stemningen.

Mccool/Imageselect

Tiåret som fulgte etter avslutningen av 1. verdenskrig var preget av en sprudlende optimisme, livslyst og foretaksomhet. Overalt var samfunnet i endring.

Stive klasseskiller, kjønnsnormer og aldershierarki var i oppbrudd, og spesielt unge eksperimenterte med nye og annerledes måter å leve og utfolde seg på.

I USA gjorde økt velstand alle til forbrukere; for eksempel eide én av fem amerikanere en bil i 1929. Til tross for alkoholforbudet var fuktige fester regelen snarere enn unntaket.

I dansesalene svingte kvinner iført korte skjørt og deres kavalerer seg til festlig ragtimemusikk. Andre slo seg løs til den lyse morgen i svarte jazzklubber som Cotton Club i New York.

I Berlin blomstret kabareter og dekadente nattklubber, og den seksuelle friheten var stor. Dette gjaldt bl.a. homofile som kom til Berlin fra hele Europa.

Gledesrusen ble kortvarig. USAs overopphetede økonomi forårsaket i 1929 krakk på New York-børsen, og det trakk resten av den vestlige verden med seg i fallet.

Fattigdom og frykt avløste glede og fordomsfrihet, mens jubelen fra 1920-årenes frihetsfest ble overdøvet av fascistenes støvletramping.

1. SPANSKESYKEN

Overvant pandemi

Amerikanske soldater ramt af "den spanske syge"

Amerikanske soldater var hardt rammet av “spanskesyken”.

© Shutterstock

Mens 1. verdenskrig fortsatt raste i Europas skyttergraver, rammet en dødelig influensaepidemi verden. De syke fikk feber, blødninger og lungebetennelse.

Historikere anslår at omkring 500 millioner – ca. en tredjedel av verdens befolkning – i årene 1918 til 1920 ble smittet av “spanskesyken”, og at ca. 50 millioner døde. Lettelsen over fortsatt å være i live etter den ekstreme pandemien fikk livsgleden og eventyrlysten til å boble hos de overlevende.

2. NÆRVÆR

Krigens overlevende dyrket nuet

Den store krigen, verdenskrigen, som varte fra 1914 til 1918, utgjorde en tragedie av hittil usett omfang. Rundt 8,5 millioner soldater døde i krigens løp som følge av kamphandlinger eller sykdom.

Mange overlevende var merket for livet med fysiske eller psykiske skader forårsaket av en krig som få vanlige soldater forsto hensikten med.

Dødsbevisstheten og følelsen av meningsløshet fikk mange til å leve i nuet og dyrke nytelsen som et mål i seg selv.

De unge, som forfatteren Gertrude Stein kalte “den tapte generasjon”, talte bl.a. de amerikanske forfatterne som i 1920-årene slo seg ned i Paris for å nyte livet og skrive.

Blant resultatene var F. Scott Fitzgeralds bok “Den store Gatsby”, en bok som beskriver samtidens livslyst og desperasjon.

3. KVINNEFRIGJØRING

Kvinner frigjorde seg fra hjemmet

Tysk-amerikanske sanger og skuespiller Marlene Dietrich

Filmstjernen Marlene Dietrich var med sine herreklær og sin sigarett en typisk frigjort kvinne.

© Paramount Pictures, Josef von Sternberg

Under og etter 1. verdenskrig strømmet kvinnene ut på arbeidsmarkedet. Her erstattet de mennene som kjempet og døde ved fronten. Det gjaldt ikke minst i Tyskland, hvor mer enn 2 millioner menn døde i krigen.

Kvinnene jobbet på fabrikker, som sporvognskonduktører eller som lærere. De nye tidene tillot også kvinnene å prøve ut andre roller enn hustru og mor.

“Die Neue Frau” figurerte f.eks. i teater- og filmforestillinger, som ofte por­­tret­­te­­rte sensuelle og frigjorte kvinner.

4. BORGERRETTIGHETER

Nye grupper fikk rettigheter

Verdenskrigen jevnet ut de skarpe skillene mellom kjønn og klasser. Arbeidere kjempet side om side med rikmannssønner, mens kvinner overtok de fraværende mennenes plass på hjemmefronten.

Begge grupper krevde – og fikk – politiske rettigheter; f.eks. kunne tyske kvinner stemme allerede fra 1918. Rettighetene ga nye muligheter og skapte optimisme i politikk og kultur.

5. ØKONOMI

Samlebåndsteknikk satte fart på forbruksfesten

USAs industri ble styrket under 1. verdenskrig, som gjorde landet til en økonomisk stormakt. Etter dette økte både produksjon og forbruk jevnt. Fra 1921 til 1929 økte pengemengden med hele 42 %.

Det voldsomme oppsvinget skyldtes delvis innføringen av samlebåndsteknikken i 1913. Metoden gjorde det mulig for fabrikkene å produsere varer mye raskere enn før; for eksempel kunne arbeidere ved Ford-fabrikkene nå produsere en bil på 93 minutter – en oppgave som før tok minst en halv dag.

Antall produserte Ford-biler per år:

Graf over antal producerede Ford-biler pr. år fra 1908 til 1925

Produksjonen av Ford-biler steg markant så snart fabrikkene tok i bruk samlebåndsteknikken.

© HISTORIE

Den økte produktiviteten fikk lønningene til å stige. En Ford-arbeider som tidligere tjente 1,5 dollar per dag, fikk nå 5. Arbeiderne fikk råd til å kjøpe biler og andre forbruksvarer, en utvikling som satte ytterligere fart på økonomien.