De britiske arkeologene som er en del av gruppen “Stonehenge Hidden Landscapes Project”, har gjort en oppsiktsvekkende oppdagelse.
Få kilometer fra Stonehenge (bygget ca. 2500 f.Kr.) fant en engelsk arkeolog et annet fortidsmonument fra steinalderen i 1810: Durrington Walls. Og nå har arkeologene funnet 20 enorme hull som omkranser fortidsminnet.
Gigantiske hull gjemmer på hemmeligheter
Forskere i Storbritannia har funnet en ring av store hull som omkranser en steinalderby.
Storby i steinalderen
Arkeologene mener at steinalderbyen Durrington Walls (ca. 2800-2100 f.Kr.) kan ha vært Nord-Europas største by i en periode. Byen har hatt nesten 1000 hus og ca. 4000 innbyggere.
Hullene er enorme
Hvert enkelt av de minst 20 hullene (røde prikker) er 10 m i diameter og 5 m dype. Forskerne mener hullene har hatt seremoniell eller religiøs betydning.
Stonehenge ligger nær stedet
Bare et par km fra de nylig oppdagede kjempehullene ligger Stonehenge. Det verdenskjente monumentet er vesentlig mindre enn det enorme anlegget som forskerne har lokalisert omkring steinalderbyen Durrington Walls (2800-2100 f.Ke.).
Hullene er 10 m i diameter og 5 m dype. Det er funnet beinfragmenter i dem som viser at de ble gravd på samme tid som Durrington Walls ble oppført.
I steinalderen var Durrington Walls en av Nord-Europas største byer, og forskerne trodde til å begynne med at det var snakk om vannhull som folk hadde gravd for å skaffe vann til husdyrene.
Men da det gikk opp for arkeologene at hullene dannet en sirkel på 2 km i diameter med Durrington Walls i sentrum, begynte de å arbeide ut fra en ny tese.
Nå mener arkeologene at de store hullene var en form for religiøs og seremoniell markering.
Arkeologene har tatt en rekke jordprøver fra de ca. 4500 år gamle hullene.
“Hvis det foregikk mange religiøse fester inne i Durrington, både med og uten ofringer, så representerer kanskje denne sirkelen grensen for hvor langt kveget fikk bevege seg foran prestene," foreslår Richard Bates, professor ved University of St Andrews i Skotland.
Men Bates og resten av teamet bak undersøkelsen poengterer likevel at de på ingen måte kan utelukke at hullene samtidig kan ha tjent som oppsamlingssted for vann.
Forskerne mangler også viten om hvordan lokalbefolkningen har visst hvor de skulle plassere de enkelte hullene for å få til den sirkulære formen.