Menneskene tilhørte trolig arten Homo heidelbergensis, en fjern slektning av oss selv som levde i Europa for mellom 600 000 og 200 000 år siden. Kunnskapen om rasen er begrenset, men den blir generelt sett på som den siste felles menneskerasen før oppdelingen mellom neandertalere og Homo sapiens.
«Det var sannsynligvis en familie på reise, fremfor en gruppe voksne jegere», forklarer dr. Flavio Altamura fra universitetet i Tübingen.
Gir unik kunnskap om tidlig menneskeart
«Disse fotsporene kan sammen med informasjon fra arkeologiske, paleontologiske og paleobotaniske analyser gi oss innsikt i miljøet og dyrene som en gang levde i området», forklarer dr. Altamura.
«Funnene våre viser for eksempel at den utdødde menneskearten levde langs bredder av elver og innsjøer med grunt vann.»
Nå håper forskerne at nærmere studier av fotsporene kan bidra til å gi ny innsikt i Homo heidelbergensis’ familiestrukturer og hvordan de opptrådte sosialt.
I tillegg til de menneskelige fotsporene gleder arkeologene seg over funnet av spor etter en neshornart – enten Stephanorhinus kirchbergensis eller Stephanorhinus hemitoechus – som er det første i sitt slag i Europa.