Arkeologer har funnet fem kvinnelige leirefigurer gjemt bort i et hull i Verteba-hulen i Borsjtsjiv-regionen i det sørvestlige Ukraina.
Figurene er datert til rundt 3000 f.Kr., og arkeologene mener at de ble laget av den mystiske Tripolje-kulturen som dominerte en stor del av Øst-Europa i den siste delen av steinalderen frem til bronsealderen (6000–2750 f.Kr.).
Funnene ble gjort i mars av arkeologer fra museet for lokalhistorie i Borsjtsjiv under ledelse av Mykhailo Sokhatskyi, en av de fremste forskerne på Tripolje-kulturen og direktør for museet.
Verteba-hulen har lenge vært interessant for forskere og har ført til så mange funn at den ofte kalles for «Dnestrs Pompeii» etter elven i nærheten.
Hulen ble oppdaget i 1829 og inneholder mer enn åtte km ganger som ble brukt av Tripolje-kulturen i mer enn 800 år.
Det er ikke publisert noen bilder av kvinnefigurene ennå, men de skal ligne tidligere figurer funnet i hulen. Her figurer funnet i 2016.
Kulturen er fortsatt en gåte
De nyoppdagede figurene ble sannsynligvis brukt i kulturens ritualer, og arkeologene mener at de fungerte som talismaner som skulle beskytte folk mot skade – muligens fordi figurene forestiller gudinner. Det mest overraskende var imidlertid at figurene var gjemt inne i en hulevegg og dekket med en uvanlig forsegling:
«Kvinnelige figurer er ikke sjeldne for kulturen, men disse ble beskyttet av støttennene fra et villsvin», forteller Sokhatskyi og understreker at dette arrangementet er helt unikt og aldri sett før i Øst-Europa.
Funn fra villsvin er sjelden å se i Tripolje-kulturen, men Sokhatskyi forklarer at folket hadde for vane å gjenopplive gamle kulturelle tradisjoner. For eksempel etterlignet de stiler fra eldre keramikk i keramikken sin.
Forskeren spekulerer derfor på om det kan ha vært en gammel kultur som tilba villsvin rundt Verteba-grotten, og så har Tripolje-kulturen i området bare overtatt kulttradisjonen.
Samlet sett må imidlertid det nye funnet sies å være bare enda et aspekt ved den mystiske Tripolje-kulturen som arkeologene ikke forstår. For eksempel skapte kulturen store boplasser, men hver hadde en levetid på bare ca. 60–80 år før de ble ødelagt eller brent ned av ukjente årsaker.
Det er også usikkert hvorfor den ugjestmilde Verteba-grotten hadde en så viktig plass i kulturen deres, da den ville vært svært ubehagelig å bo i. Hulen synes snarere å ha blitt brukt til religiøse ritualer.
Håpet er at alle de nyere funnene til sammen vil kunne gi en forståelse av kulturen som formet Øst-Europa og spesielt Ukrainas tidlige historie.
Tripolje-kulturen er blant annet kjent for sin flotte keramikk som det også er funnet en del av i hulen.