Det er våren 2008 og vi er like ved Valencina, en liten sørspansk by vest for Sevilla i Spania.
Arkeologer fra flere land jobber iherdig for å lære mer om et helt spesielt gravsted de nylig har oppdaget ved foten av et asketre.
I graven ligger rester av et 5000 år gammelt skjelett fra kobberalderen – en periode mellom steinalderen og bronsealderen.
Arkeologene er overbevist om at de har funnet restene av den mest framtredende personen på Den iberiske halvøy i den tidens samfunn.
Graven er oppført av store steiner og framstår som et gravanlegg med mer enn 60 mindre graver rundt. I motsetning til de andre gravene i området er bare én person begravet her – noe som bare tilfalt samfunnets høyeste lag i kobberalderen.
Og så er graven fullt av rikdommer, langt utover det man har funnet i andre graver fra tidsperioden. Levningene er omgitt av gravgaver som et strutseeggeskall, en dolk av bergkrystall og ikke minst en dyrebar støttann som gir skjelettet tilnavnet «Elfenbenshandleren».
Arkeologene konkluderer med at Elfenbenshandleren må ha vært den mest framtredende personen i samfunnet på sin tid.
Det er høyst sannsynlig snakk om en mann, fastslår arkeologene i den første rapporten. Den konklusjonen baserer seg på analyser av skjelettets bekken og samtidens sosiale hierarki, der kvinnelige ledere var en sjeldenhet.
Arkeologisk kuvending
I dag har det gått omkring 15 år siden den første analysen av Elfenbenshandlerens levninger.
Og nå har forskere fra Universidad de Sevilla foretatt en ny studie som viser at lederskikkelsen likevel var en kvinne.
«Analysen avslører at hun var en ledende figur, noe som var unikt», forteller Leonardo García Sanjuán, som er professor i prehistorie ved Universidad de Sevilla og er hovedforfatter av studien.
Ifølge forskerne har «Elfenbenskvinnen» – som personen nå blir kalt – vært en bemerkelsesverdig leder på Den iberiske halvøy.
I tillegg til å være en kvinne med en høy posisjon, ser det ut til at makten hennes ikke var arvet. Det betyr at hun fikk makt ut fra personlige prestasjoner og ferdigheter.
«Mangelen på gravgaver i spedbarnsgraver tyder på at man i denne perioden ikke fikk høy status ved fødselen», sier Leonardo García Sanjuán.
Ny teknikk avslørte kjønn
Forskerne ville undersøke skjelettets bekken, akkurat som arkeologene gjorde allerede i 2008. Kvinners bekken er større og bredere.
Men bekkenet var i dårlig forfatning, så de spanske forskerne måtte bruke en ny metode: kjønnskromosomer i tannemaljen.
Forskerne undersøkte om emaljen inneholdt det såkalte AMELX-genet. Det finnes på X-kromosomet som sammen med Y-kromosomet utgjør de to kjønnskromosomene hos mennesker.
Mens kvinner har to X-kromosomer, har menn ett X-kromosom og ett Y-kromosom.
AMELX-genets plassering og størrelse er ulik i de to kromosomene, og forskerne kunne derfor avsløre Elfenbenskvinnens kjønn.
Metoden er en nyvinning innen arkeologien.
Kvinners misforståtte rolle
Forskernes nye funn i den berømte graven gjør at forskerne nå må stille helt nye spørsmål om kvinners rolle i kobberalderen.
De gamle sivilisasjonene framstilles ofte som mannsdominerte, men det viser seg at ting var mer nyansert.
Arkeologiske funn fra vikingene og de gamle mayaene har tidligere vist at kvinner ofte var krigere på like fot med menn, og at kvinner kunne nå toppen i det sosiale hierarkiet.
Akkurat som Elfenbenskvinnen klarte på Den iberiske halvøy for 5000 år siden.