Amatører finner enorm sølvskatt – verdt 55 millioner kroner
Tusenvis av mynter fra tiden rundt slaget ved Hastings lå begravd i en åker i det vestlige England. Myntene er ifølge eksperter den nest største skatten av denne typen som noensinne er funnet i landet.
Skatten består av over 2500 sølvmynter fra tiden rundt slaget ved Hastings
To britiske amatørarkeologer gjorde sitt livs funn da de med metalldetektor fant en enestående myntskatt i en åker nær Somerset i det vestlige England.
Skatten stammer fra tiden rundt slaget ved Hastings i 1066, da den normanniske hertugen Vilhelm Erobreren og hans hær beseiret Englands siste angelsaksiske konge, Harald 2. Godwinson.
De i alt 2528 sølvmyntene ble funnet i januar i år og innlevert til British Museum, som nå har offentliggjort nyheten. Ifølge foreløpige vurderinger kan skatten innbringe finnerne ca. 5 millioner pund - ca. 55 millioner norske kroner.
Amatørarkeologene Lisa Grace og Adam Staples fant myntene i en åker da de skulle trene en gruppe venner i hvordan en metalldetektor brukes. Plutselig fant de en mynt med Vilhelm Erobrerens portrett.
“To skritt senere kom enda et signal, og så var det enda en mynt. Deretter lød det bip-lyder i alle retninger. Det tok fire-fem timer å grave dem opp”, uttaler Adam Staples til lokale medier.
Skatt kaster nytt lys over urolig tid
“Funnet er ekstremt viktig for å forstå hvilken betydning normannernes erobring i 1066 hadde”, forklarer mynteksperten Gareth Wilson fra British Museum til HISTORIE.
Ifølge Wilson har historikerne lenge debattert om normannernes erobring av England førte til store forandringer, eller om livet i samfunnet fortsatte mer eller mindre upåvirket.
“Skatten viser at man fortsatte å produsere mynter i et nettverk av myntpregere i byer over hele England”, forklarer Wilson.
Ca. halvparten av myntene bærer kong Haralds portrett mens den andre halvparten bærer Vilhelm Erobrerens. Flere av myntene er ifølge ekspertene ikke sett før.
“Funnet inneholder nesten dobbelt så mange mynter med kong Harald 2. som man til sammen har funnet tidligere”, påpeker Wilson.
Mynter viser forsøk på skattesnusk
Blant myntene har ekspertene også funnet flere som på den ene siden er preget med et stempel fra Vilhelm Erobrerens styre mens den andre siden er preget med et stempel fra kong Haralds tid.
Ifølge forskerne har myntpregeren brukt et utdatert stempel på den ene siden av mynten i et forsøk på å unngå gebyret som den nye herskeren la på bruken av det kongelige mynt-stempelet.
Forskerne har ingen anelse om hvem som begravde myntene, men det var uten tvil et stort beløp på den tiden.
“Det ville svare til de årlige inntektene fra et pent, stort gods, så det ville være flere penger enn folk flest kunne drømme om å få på denne tiden”, sier Gareth Wilson