I årtier har forskerne trodd at fønikerne i dagens Libanon var blant de første til å masseprodusere den ettertraktede purpurfargen. Nå viser en utgravning på den lille greske øya Chrissy at innbyggerne her produserte purpur i store mengder flere århundrer før fønikerne kastet seg over fargeproduksjonen.
På øya, som ligger ca. 10 km sør for Kreta, har arkeologene avdekket en stor bygning med mange rom i en bosetting. Ekspertene vurderer at komplekset var i bruk fra år 1800 f.Kr. til 1500 f.Kr.
Ifølge det greske kulturdepartementet har arkeologene gravd ut store mengder konkylier fra hexaplex trunculus-sneglen i denne bygningen.
Sneglen kunne “melkes”
De spesielle sneglene ble i oldtiden brukt til å utvinne den ekstremt dyre og ettertraktede purpurfargen. Når denne sneglearten føler seg truet, utskiller den et sekret som kan brukes til fargingen.
For å få ut fargestoffet kunne man enten “melke” sneglene ved å pirke i dem, eller man kunne knuse dem. Det siste krevde minst arbeid.
Under utgravingene har arkeologene funnet fisketanker som sneglene muligens ble oppbevart i.
I oldtiden var purpur ekstremt dyrt, fordi hver farvning let krævede over 10.000 snegle. Typisk blev farven udvundet ved at knuse sneglene. Modsat andre af tidens farver falmede purpur stort set ikke.
Purpur gjorde innbyggerne rike
Mye tyder på at innbyggerne har tjent godt på å eksportere fargen, for under utgravingene har arkeologene også funnet en rekke verdigjenstander som de ikke forventet å se i den arkitektonisk ikke spesielt avanserte bosettingen. Blant funnene er en gullring, gullarmbånd, en håndfull smykkesteiner og flere kobbervaser.
