De siste årene har en rekke filmer om kvinner som har vært med og endret verdenshistorien, funnet veien til det store lerretet.
«Hidden Figures» fra 2016 forteller historien om tre kvinnelige afroamerikanske matematikere som ga et avgjørende bidrag til at NASA kunne sende astronauten John Glenn i bane rundt jorden i 1962, som den første amerikaneren noensinne.
«Ammonite» fra 2020 forteller historien om den britiske fossilsamleren Mary Anning, som fant de første eksemplarene av dinosaurene ichtyosaurus og plesiosaurus tidlig på 1800-tallet.
Og nå har turen kommet til Edith Pretty i Netflix-filmen «The Dig». Pretty var en britisk overklasseenke som leide inn amatørarkeologen Basil Brown i 1938–1939. Han skulle undersøke noen gravhauger på Sutton Hoo, som ligger på hennes land i Øst-England.
Filmen forteller hvordan Pretty hadde deltatt på flere arkeologiske utgravninger i sin barndom – hennes egen far hadde sågar gravd ut et kloster like ved barndomshjemmet hennes – og hadde blitt overbevist om at områdets gravhauger skjulte forhistoriske skatter.
Derfor leier hun inn Basil Brown til å hjelpe til med å grave ut gravhaugene. Prettys teori viser seg å holde stikk. Under haugene i Sutton Hoo dukker det opp en angelsaksisk kongegrav fra 700-tallet. Oppdagelsen står fortsatt som et av de viktigste arkeologiske funnene i britisk historie.
Filmen: Edith Pretty er en ung enke
Filmen nevner ikke hvor gammel Edith Pretty er da hun ansetter Basil Brown til utgravningene. Men Carey Mulligan, som spiller rollen som Pretty, var 35 år under innspillingene.
Virkeligheten: Edith Pretty var eldre
«The Dig» har blitt beskyldt for aldersdiskriminering siden Edith Pretty spilles av den 35 år gamle skuespilleren. Virkelighetens Pretty var 56 år gammel da utgravningene fant sted.
Det er denne historien filmen forteller. Amatørarkeologer og forsvunne kongegraver kan kanskje i første omgang høres ut som handlingen i en «Indiana Jones»-film, men «The Dig» er så langt fra action og eventyr som man kan komme.
Filmen er et stillferdig hverdagsdrama om vanlige mennesker som gjør en uvanlig oppdagelse i skyggen av en stor historisk begivenhet – utbruddet av 2. verdenskrig.
Som så ofte i britiske dramaer forteller «The Dig» historien om møtet mellom to mennesker fra vidt forskjellige samfunnslag.
Verken overklassekvinnen Edith Pretty eller den fattige graveren Basil Brown er arkeolog av yrke – de er det av lidenskap. Og lidenskapen for arkeologi binder dem sammen.
Filmen: Ung arkeolog innleder romanse
Den unge fotografen Rory Lomax innleder et forhold til den unge Peggy Piggott, som hjelper til med utgravningen.
Virkeligheten: Romanse er oppspinn
Fotografen Rory fantes ikke i virkeligheten, så det er gode grunner til at romansen mellom ham og Peggy Piggott aldri kan ha funnet sted.
Krigshjelm glimrer ved sitt fravær
I første halvdel gir «The Dig» et ganske detaljert innblikk i Basil Browns utgravning, og vi merker suset i kroppen når de første tegnene på den angelsaksiske skatten graves opp av jorden.
Men man savner et større innblikk i det daglige arbeidet på gravhaugene og å få lære om hvordan en arkeologisk utgravning organiseres, funn dateres osv. – og ikke minst et mer detaljert innblikk i de konkrete arkeologiske funnene og hvorfor de er unike. Vi får f.eks. aldri se det mest berømte funnet fra Sutton Hoo – den rikt dekorerte hjelmen som de angelsaksiske krigerne bar i kamp. Det funnet ga en helt ny forståelse for hvor høyt utviklet de britiske forfedrenes kunst og kultur egentlig var.
I siste halvdel av filmen må det arkeologiske arbeidet vike for våsete romantikk, sykdom og lommefilosofering.
Her blir filmens poeng tydelig: Hvis vi lytter til det historien lærer oss, blir vi ikke bare klokere på fortiden. Vi blir også klokere på oss selv og får større innsikt i den nærmest kosmiske sammenhengen vi er en del av sammen med våre forfedre. På den måten lever vi evig.
Basil Brown prøver å trøste Edith Pretty med dette faktum når hun forteller ham at hun lider av en uhelbredelig hjertesykdom.
«Fra det øyeblikket vi satte det første håndavtrykket på en hulevegg, har vi vært en del av noe kontinuerlig. Så vi dør aldri, ikke helt», filosoferer han.
Dessverre gjør filmskapernes insistering på å gi historiens arkeologiske funn en poetisk og eksistensialistisk innpakning også at flere faktiske detaljer og personer blir feilaktig fremstilt.
Det gjelder ikke minst den unge arkeologen Peggy Piggott, som får arbeide på gravhaugene og selv sier at hun «ikke har vært med på så mye feltarbeid ennå».
Filmen får det faktisk til å virke som om hun bare blir hentet inn for å grave ut skattene fordi hun er liten av vekst og derfor kan stå på skrøpelige overflater uten at de raser sammen.
I virkeligheten var Peggy Piggott en erfaren arkeolog som hadde deltatt i flere arkeologiske utgravninger og fått utgitt vitenskapelige artikler om sitt arbeid.
Filmen: Levende begravd
I en av filmens mest intense scener blir den selvlærte arkeologen Basil Brown levende begravd under det innledende arbeidet med utgravningene ved Sutton Hoo.
Virkeligheten: Basil Brown var ikke utsatt for ulykke
Basil Brown ble aldri levende begravd under jorden under sitt arkeologiske arbeid på Sutton Hoo. Det skal riktignok ha vært bekymring for at veggene i utgravningene ville gi etter, men det finnes ikke belegg for at det skjedde.
Det er synd at en film som nettopp hyller kvinnens ofte oversette rolle i historiebøkene, reduserer Peggy Piggott til en forelsket amatør.
«The Dig» fungerer feilfritt som menneskelig drama og eksistensialistisk filosofering om menneskets plass i historien. Som historisk dokument over et av Storbritannias viktigste arkeologiske funn kunne filmen med fordel ha gått et par spadestikk dypere.
