Avslørt av avisnotis: Arkeologer finner glemt steinalder-nekropolis
En skotsk arkeolog var travelt opptatt med research da han kom over en avisnotis fra 1896 om en gutt som hadde funnet noen mystiske skjeletter. Dette førte ham til et av karrierens viktigste funn.
Forskerne mener at kamrene i tillegg til begravelse også ble brukt til ritualer i steinalderen.
Den skotske arkeologen Hugo Anderson-Whymark var opptatt med annet arbeid da han snublet over en notis i en avis fra 1896.
Avisen skrev om en gutt i sognet Holm på Orknøyene som hadde funnet deler av en steinkølle og åtte skjeletter. Dette gjorde straks Anderson-Whymark nysgjerrig, for han hadde aldri hørt om dette funnet, som ellers hørtes svært imponerende ut.
Det var sparsomt med opplysninger i artikkelen, som verken sa noe om funnets antatte alder eller andre detaljer, men arkeologen bestemte seg likevel for å undersøke saken nærmere.
Med hjelp av studenter fra University of Central Lancashire, lokale frivillige og de sparsomme opplysningene i avisen klarte Anderson-Whymark snart å lokalisere stedet.
Han ble ikke skuffet.
Så snart arkeologene hadde fjernet de øverste jordlagene, kom et enormt gravmæle til syne.
Graven målte 15 meter i diameter.
En syv meter lang gang førte inn i konstruksjonen, som besto av et rektangulært steinkammer og seks siderom.
I siderommene fant arkeologene 14 skjeletter av menn, kvinner og barn.
To av de døde lå i en stilling som ligner en omfavnelse.
Orknøyene er rike på steinalderminner. Her det indre av et hus i Skara Brae, en bosetning på hovedøya Mainland.
Gravhaug dominerte landskapet
Arkeologene daterte graven til ca. 3000 år f.Kr.
Undersøkelser avslørte dessuten at den - i tillegg til de underjordiske kamrene - også hadde bestått av en steinkonstruksjon over bakken.
Kilder viser at den øverste delen ble jevnet med jorden på 1700- og 1800-tallet, og steinene ble brukt til et lokalt byggverk som senere ble revet.
Da steinene ble fjernet, gikk gravplassen i glemmeboken helt til arkeologene gjenoppdaget den.
"Det er virkelig en arkitektonisk prestasjon. Den opprinnelige strukturen må ha virket enorm i landskapet, og steinarbeidet over bakken har vært imponerende", sier Anderson-Whymark til den britiske avisen The Guardian.
Han og kollegene hans skal snart gjennomføre DNA-analyser av skjelettene for å finne ut om de avdøde var i slekt og for å sammenligne med funn i graver fra samme tidsperiode på Orknøyene.