Da høns og harer ble innført i jernalderens England for rundt 2400 år siden, endte de ikke på spisebordet. Tvertimot ble de eksotiske dyrene tilbedt som guddommer.
Det konkluderer et britisk forskerteam etter å ha funnet bevis på at dyrene ble begravd med stor omsorg og uten merker etter å ha blitt slaktet.
“Når nye dyrearter introduseres i en kultur, blir de ofte knyttet til guddommer”, forklarer professor Naomi Sykes fra Exeters universitet til CNN.
Cæsar nevner de hellige dyrene
Oppdagelsen stemmer overens med en bemerkning i den romerske feltherren Julius Cæsars verk om gallerkrigene:
“Britene anser det for å være imot de guddommelige lover å spise hare, høne og gås. De holder disse for sjelens og fornøyelsens skyld”.
Ifølge forskernes undersøkelser kom høns og harer sannsynligvis til England mellom 400- og 200-tallet f.Kr. og ble hurtig assosiert med lokale guder.
Romerske kilder forteller f.eks. at krigerdronningen Boudicca før et slag mot romerne satte fri en hare for å sikre seieren.
Sultne briter drev rovdrift
Høns og harer var fortsatt hellige i Englands romerske periode, men etter hvert som antallet steg ble de også spist mye oftere.
Etter det romerske Britannias kollaps på 400-tallet gikk antall harer og høns drastisk ned, muligens fordi folk drev rovdrift på dem. Det sterkt reduserte antallet gjorde at dyrene igjen fikk særstatus.
Da normannerne tok makten i England på 1000-tallet, ble harer en yndet rett blant adelen mens høns ble en populær rett under fasten, da kristne ikke kunne spise firbeinte dyr.