Bronsealderen: Legeringen som spredte seg i sneglefart

Metallet kobber forekommer i bergarter i blant annet Spania, Alpene, Tyrkia og Kypros (navnet Kypros betyr opprinnelig «Kobberøya»).

Ved Middelhavets østlige ende eksperimenterte folk med å produsere blant annet øksehoder av kobber så tidlig som fra 5000 f.Kr.

Enkelte historikere mener derfor at det var en kobberalder forut for bronsealderen.

De relativt skjøre kobbergjenstandene hadde imidlertid bare en begrenset utbredelse.

Bronse ble produsert ved å varme opp kobber og tinn.

Mens kobber smelter ved 1083 grader, skal det bare 231,9 °C til for å smelte tinn.

Bronsesmedene trengte med andre ord bare å samle ved til et vanlig leirbål, hvor temperaturen kan komme opp i 1400 °C.

De flytende metallene ble blandet sammen i riktig blandingsforhold, slik at tinnet utgjorde ca. 10 %.

Bronsen ble deretter helt i støpeformer. Så snart metallet var avkjølt, kunne de ferdige bronsegjenstandene tas ut av formene.

Tinn forekom langt sjeldnere enn kobber og måtte ofte hentes opp fra dype gruver.

I Europa var spesielt britiske Cornwall og tyske Harzen viktige kilder til metallet. Folk i blant annet Skandinavia, som lå langt unna både tinn og kobber, måtte kjøpe metallene – ofte i bytte mot rav eller saueull.

Bronsens beskaffenhet kunne variere fra sted til sted. Britisk bronse var for eksempel ofte spesielt tinnholdig.

Det var lenge et av arkeologiens store mysterier hvor tinnet til den første bronseproduksjonen i Lilleasia kom fra.

I nyere tid er det funnet spor av tinn i Tyrkia. Dette tyder på at det faktisk fantes gruver på de kanter, men at de antagelig ble utarmet i løpet av bronsealderen.

Dolkene var blant de første våpnene som ble støpt i bronse.

En 15 cm lang bronsedolk fra rundt 2500 f.Kr. er da også funnet på Kypros.

I løpet av de neste århundrene dukket bronsestøpte dolkestaver opp i Europa, og rundt 1800 f.Kr. kom de første spydspissene av bronse.

Den nye metallegeringen betydde imidlertid ikke at de andre materialene forsvant – spesielt pilspisser ble fortsatt laget av flint i lang tid fremover.

Bronsealderens skjold besto dessuten som regel av tre og lær.

Først sent i epoken var bronsesmedene i stand til å produsere så tynn bronse at den kunne danne et beskyttende ytre lag på et skjold.

Sverdet var bronsealderens største oppfinnelse.

De første bronsesverdene dukket opp i Europa rundt 1700-1600 f.Kr.

Selv om krigerne nå hadde et lett og effektivt våpen for nærkamp, ble ordentlige fektekamper først utkjempet i jernalderen.

Eksperimenter med bronsesverd har nemlig vist at de er for myke til gjentatte sammenstøt av to klinger.

Rundt år 1250 f.Kr barket to hærer sammen i Tollensedalen i dagens Tyskland.

Ifølge forskerne deltok rundt 4000 krigere i slaget, som beskrives som et av bronsealderens største.

Arkeologene har gravd ut levningene av 140 hardt sårede menn og funnet en rekke våpen, bl.a. to treklubber og pilspisser av både flint og bronse.

Ifølge en teori beseiret en hær med effektive bronsevåpen en hær med gammeldagse steinaldervåpen ved Tollense og førte dermed området inn i bronsealderen.

Vinnerne av de olympiske leker i det gamle Hellas fikk ingen medaljer, men ble i stedet kronet med en olivenkrans.

Under det første moderne OL i Athen i 1896 fikk vinnerne av de forskjellige disiplinene en olivengren og en sølvmedalje.

De nest beste utøverne ble hedret med en laurbærgren og en kobber- eller bronsemedalje.

Det var først under OL i St. Louis i USA i 1904 at det gjeldende medaljesystemet ble innført: Gull til vinneren, sølv for andreplassen og bronse for tredjeplassen.