Kunnskapen om den unike legeringen av kobber og tinn som danner bronse spredte seg i sneglefart.
Det tok hele 1500 år før den magiske oppskriften på bronse nådde fra sitt arnested i det sør-østlige Europa og hele veien opp til Nord-Europa.
Her er en tidslinje over bronsealderen, bilder av noen av de mest oppsiktsvekkende funnene og oppskriften på hvordan bronse blir til.
Når var bronsealderen?
På slutten av steinalderen dukket det opp et nytt menneskeskapt materiale – bronse, en legering av metallene kobber (ca. 90 %) og tinn.
Det varte ikke lenge før gyllenbrune bronsevåpen danket ut de betydelig dårligere våpnene av stein og bein.
En ny tidsalder, bronsealderen, hadde entret scenen – rundt 3500 f.Kr. i Midtøsten og rundt 2000 f.Kr. i Nord-Europa.
Bronsealderens mennesker utvekslet varer over store avstander, og toppstyrte krigerhærer kjempet om ressursene.
Før man kom til år 500 f.Kr hadde nord-europeere også tilegnet seg den neste nyvinningen fra Midtøsten – jernsmiing – og bronsealderen gled over i jernalderen.
Kobberalder før bronsealder?

Kobber er grunnstoff nummer 29 i det periodiske systemet og har atomsymbolet CU. Den største forekomsten av kobber i dag er i Chile. I antikken var det Kypros. På bildet ses en nedlagt antikk kobbergruve på Kypros.
Metallet kobber forekommer i bergarter i blant annet Spania, Alpene, Tyrkia og Kypros (navnet Kypros betyr opprinnelig «Kobberøya»).
Ved Middelhavets østlige ende eksperimenterte folk med å produsere blant annet øksehoder av kobber så tidlig som fra 5000 f.Kr.
Enkelte historikere mener derfor at det var en kobberalder forut for bronsealderen.
De relativt skjøre kobbergjenstandene hadde imidlertid bare en begrenset utbredelse.
Tidslinje for bronsealderen







Europa og Midtøsten
I dag kan man komme seg fra Nord-Europa til Midtøsten på noen få timer. I bronsealderen var tempoet et helt annet.
Før 3500 f.Kr.
Man kan ikke utpeke et bestemt sted der bronselegeringen først oppsto. De første arkeologiske sporene av bronse er funnet i Anatolia og på Balkan.
3500 f.Kr.
Bronsestøping sprer seg til Hellas, Kypros, Palestina, Israel og Syria.
3000 f.Kr.
Funn av bronse i Egypt, Italia, Alpene og Sør-Spania.
3000 f.Kr.
Bronse i Egypt, Italia, Alpene, Sør-Spania.
2500 f.Kr.
Bronse rundt Svartehavet, i det øvrige Spania, Frankrike og Storbritannia (unntatt Sør-England).
1700 f.Kr.
Bronse i Danmark, Sør-Sverige, Nederland, Nord-Tyskland, og nå også det sørlige England.
Tinn gjorde kobberet sterkt

Bronsens smeltepunkt ligger på litt over 900 grader. Smeltepunktet for kobber uten tinn er derimot 1083 grader.
Bronse ble produsert ved å varme opp kobber og tinn.
Mens kobber smelter ved 1083 grader, skal det bare 231,9 °C til for å smelte tinn.
Bronsesmedene trengte med andre ord bare å samle ved til et vanlig leirbål, hvor temperaturen kan komme opp i 1400 °C.
De flytende metallene ble blandet sammen i riktig blandingsforhold, slik at tinnet utgjorde ca. 10 %.
Bronsen ble deretter helt i støpeformer. Så snart metallet var avkjølt, kunne de ferdige bronsegjenstandene tas ut av formene.
Forekomsten av tinn i Europa

Tinn er et mer sjeldent metall enn kobber. I bronsealderen foregikk handelen med tinn derfor ofte over store avstander.
Tinn forekom langt sjeldnere enn kobber og måtte ofte hentes opp fra dype gruver.
I Europa var spesielt britiske Cornwall og tyske Harzen viktige kilder til metallet. Folk i blant annet Skandinavia, som lå langt unna både tinn og kobber, måtte kjøpe metallene – ofte i bytte mot rav eller saueull.
Bronsens beskaffenhet kunne variere fra sted til sted. Britisk bronse var for eksempel ofte spesielt tinnholdig.
Det var lenge et av arkeologiens store mysterier hvor tinnet til den første bronseproduksjonen i Lilleasia kom fra.
I nyere tid er det funnet spor av tinn i Tyrkia. Dette tyder på at det faktisk fantes gruver på de kanter, men at de antagelig ble utarmet i løpet av bronsealderen.
Fem fantastiske funn fra bronsealderen


Bronseskiven fra Nebra (Tyskland, ca. 1600 f.Kr.)
Bronseskiven fra Nebra er en bronse-almanakk med himmellegemer. Kunstneren legger for dagen en betydelig kunnskap om astronomi.

Solvognen (Danmark, ca. 1400 f.Kr.)
Figuren, funnet i en myr på Sjælland, forestiller en guddommelig hest som trekker solen etter seg over himmelen.

Tutankhamons grav (Egypt, 1323 f.Kr.)
Ikke alt som glimrer er bronse. Gull var også i bronsealderen høyere skattet enn bronse. Tutankhamons gullbelagte dødsmaske er et av verdens mest kjente arkeologiske funn. Men selv om masken av den egyptiske faraoen var av gull, bør Tutankhamons grav likevel karakteriseres som en bronsealdergrav.

Bronseskatt fra Heepenert (800 f.Kr.)
Bronseskatten fra Heepenert i dagens Belgia inneholdt 47 økser og en lansespiss, alle i bronse. Alle effekter ble gravd ned rundt 800 f.Kr., muligens med et rituelt formål.

Veksøhjelmene (Danmark, ca. 800–1000 f.Kr.)
De to bronsehjelmene med horn ble trolig laget i Sør-Europa. Det ikoniske bronsealderfunnet har kanskje bidratt til den utbredte men uriktige forestillingen om at også vikingene hadde hjelmer med horn.
Bronsesmeder oppfant sverdet
I begynnelsen av den europeiske bronsealderen lignet våpnene fortsatt på steinalderens.
Krigere brukte buer for å treffe fienden på avstand med piler, og de engasjerte seg i nærkamp med spyd, dolker og køller.
Et spesielt våpen var dolkestaven – en skarp spiss som satt vinkelrett på en stav, litt som et øksehode.
Vanlige økser fantes i overflod i bronsealderen, men forskerne anslår at de først og fremst var et redskap til for eksempel å felle trær og bare unntaksvis ble brukt som våpen.

Skjold fra bronsealderen funnet i elven Thames i England. Fra mellom 1200 og 900 f.Kr.
Dolkene var blant de første våpnene som ble støpt i bronse.
En 15 cm lang bronsedolk fra rundt 2500 f.Kr. er da også funnet på Kypros.
I løpet av de neste århundrene dukket bronsestøpte dolkestaver opp i Europa, og rundt 1800 f.Kr. kom de første spydspissene av bronse.
Den nye metallegeringen betydde imidlertid ikke at de andre materialene forsvant – spesielt pilspisser ble fortsatt laget av flint i lang tid fremover.
Bronsealderens skjold besto dessuten som regel av tre og lær.
Først sent i epoken var bronsesmedene i stand til å produsere så tynn bronse at den kunne danne et beskyttende ytre lag på et skjold.

To bronsesverd fra Rørby i Danmark (ca. 1600 f.Kr.). Det ene er et fullgrepssverd, det andre er av den mer sjeldne krumme varianten.
Sverdet var bronsealderens største oppfinnelse.
De første bronsesverdene dukket opp i Europa rundt 1700-1600 f.Kr.
Selv om krigerne nå hadde et lett og effektivt våpen for nærkamp, ble ordentlige fektekamper først utkjempet i jernalderen.
Eksperimenter med bronsesverd har nemlig vist at de er for myke til gjentatte sammenstøt av to klinger.
Slaget ved Tollense

Omtrent her, ved elven i Tollense-dalen i Mecklenburg-Vorpommern, fant slaget ved Tollense sted.
Rundt år 1250 f.Kr barket to hærer sammen i Tollensedalen i dagens Tyskland.
Ifølge forskerne deltok rundt 4000 krigere i slaget, som beskrives som et av bronsealderens største.
Arkeologene har gravd ut levningene av 140 hardt sårede menn og funnet en rekke våpen, bl.a. to treklubber og pilspisser av både flint og bronse.
Ifølge en teori beseiret en hær med effektive bronsevåpen en hær med gammeldagse steinaldervåpen ved Tollense og førte dermed området inn i bronsealderen.
Bronsealderens sammenbrudd
Mellom år 1200-1150 f.Kr kollapset en rekke kulturer i det østlige Middelhavet.
Områdets blomstrende handel opphørte, storbyer ble brent ned til grunnen, og det greske skriftspråket Linear B gikk i glemmeboken.
Ulykkene falt sammen med en rekke angrep fra havfolket, gåtefulle pirater som er omtalt i bl.a. egyptiske inskripsjoner.
Naturvitenskapelige studier har vist at regionen samtidig ble rammet av en rekke jordskjelv og en tørkeperiode som varte i opp mot 300 år.
Det store sammenbruddet gjorde det av med bl.a. hettittene, mykenerne og de siste minoerne på Kreta.
De mektige rikene Egypt og Babylonia overlevde og reiste seg igjen etter den katastrofale rekken av uår.
Bronsealderens kulturer

Egypt (etter ca. 3100 f.Kr.)
Landet ved Nilen var en kulturell stormakt gjennom hele bronsealderen. Selv om faraoene periodevis mistet makten til fremmede folk, forble egypternes kultur intakt med prangende pyramider, hieroglyfisk skrift og overdådige kunstverk. Egypterne var også gode bryggere som gjerne drakk øl under religiøse feiringer.
Minoerne (ca. 3100-1450 f.Kr.)
Den minoiske sivilisasjonen utsprang fra øya Kreta. Her kontrollerte en rekke konger handelen i det østlige Middelhavet. Unge minoere utøvde sport ved å hoppe over ryggen på okser. Etter samfunnets kollaps ble mykenerne fra det greske fastlandet den dominerende kulturen i Europa.
Hettitterriket (1600-1178 f.Kr.)
Hettittene var en stormakt i Anatolia (den asiatiske delen av Tyrkia). Deres raske hestetrukne vogner ga dem militær suksess på slagmarken. Analyser av hettittiske leirtavler med kileskrift har vist at hettittisk var et indoeuropeisk språk, fjernt beslektet med for eksempel nederlandsk, skandinavisk og fransk.
Babylonia (1894-732 f.Kr.)
Storbyen Babylon var hovedstaden i et mektig rike mellom elvene Eufrat og Tigris i dagens Irak. Babylonerne bygde store gudetempler, skrev med kileskrift på leirtavler og ble ledet i krig av mektige konger som Hammurabi (regjerte ca. 1810-1750 f.Kr.).
Indusdalen (3300-1300 f.Kr.)
Kulturen i det nåværende Pakistan og India hadde skriftsystem og bebyggelser med kloakk. De to største byene var Harappa og Mohenjo-daro.
Shang-dynastiet (1600-1045 f.Kr.)
Under Kinas andre dynasti (som etterfulgte Xia-dynastiet), ble de første kinesiske skrifttegnene skrevet på orakelbein – skilpaddeskall som ble varmet opp til de sprakk. Orakelbeinene ble deretter tolket som spådommer om fremtiden.
OL-historie: Bronsemedaljen var nummer 2

Vinnerne av de olympiske leker i det gamle Hellas fikk ingen medaljer, men ble i stedet kronet med en olivenkrans.
Under det første moderne OL i Athen i 1896 fikk vinnerne av de forskjellige disiplinene en olivengren og en sølvmedalje.
De nest beste utøverne ble hedret med en laurbærgren og en kobber- eller bronsemedalje.
Det var først under OL i St. Louis i USA i 1904 at det gjeldende medaljesystemet ble innført: Gull til vinneren, sølv for andreplassen og bronse for tredjeplassen.