Når begynte europeerne å drikke melk fra husdyr som kyr, hester og geiter? Det spørsmålet prøver Universitetet i Mainz å besvare. I den forbindelse har de tyske forskerne gransket DNA fra falne krigere som døde under det store slaget ved Tollense for ca. 3270 år siden.
Slaget, som fant sted ca. 50 km fra Østersjøen - nær grensen til Polen - kostet minst 130 unge menn livet. Ofrenes knokler er i dag en gullgruve for vitenskapsfolk.
HISTORIE har tidligere gransket slaget ved Tollense 1250 f.Kr.: *
Enorm forandring i løpet av 120 generasjoner
De siste analysene avslører at bare én av åtte falne krigere var bærer av et gen som gjorde dem i stand til å tåle melk – et overraskende lavt tall ifølge professor Joachim Burger, som leder forskningen i evnen til å tåle melk:
“I dag tåler 90 pst. av befolkningen i området ved Tollense laktose, så forskjellen på den gang og nå er enorm, spesielt når man kan regne ut at det neppe er mer enn 120 generasjoner mellom ofrene fra slaget ved Tollense og dagens befolkning.”
De tyske forskerne har over 12.000 knokler til rådighet – bare fra slaget ved Tollense. Mange av ofrene led en grusom død cirka år 1250 f.Kr.
Melk økte sjansen for å overleve
Ifølge biologen Daniel Wegmann fra University of Fribourg skyldes melke-genets fremmarsj én eneste faktor:
“Det kan bare forklares med sterk naturlig seleksjon. I de siste godt og vel 3000 år har barn som tålte melk, hatt større sjanse for å overleve til de var gamle nok til å forplante seg enn barn som ikke tålte melk.”
Forskerne understreker at melk fra husdyr var spesielt viktig når høsten slo feil. De tyske forskerne har regnet seg frem til at 6 pst. flere melkedrikkere enn laktose-intolerante overlevde perioder med hungersnød. Med tiden har det ført til at genet for å kunne tåle melk har blitt utbredt i Nord-Europa.
