Den farligste serien på Netflix

Ikke tro på det som arkeologer, geologer og historikere forteller deg. Den skotsk-britiske journalisten Graham Hancock gir på Netflix en revolusjonerende forklaring på at egypterne begynte å dyrke jorden: De fikk hjelp av vismenn fra istiden.

Ikke tro på det som arkeologer, geologer og historikere forteller deg. Den skotsk-britiske journalisten Graham Hancock gir på Netflix en revolusjonerende forklaring på at egypterne begynte å dyrke jorden: De fikk hjelp av vismenn fra istiden.

I den nye Netflix-serien «Ancient Apocalypse» (Forhistorisk apokalypse) retter journalist Graham Hancock et frontalangrep mot «mainstream» arkeologer, geologer og historikere.

Han oppfatter dem som en sammensvergelse av trangsynte flisespikkere som ikke er i stand til å forstå betydningen av funnene han lenker sammen til en oppsiktsvekkende helhet.

I flere bøker – og nå også en TV-serie – har Graham Hancock forsøkt å påvise at verden under siste istid var dominert av en global sivilisasjon som hadde nådd et meget høyt teknologisk og kulturelt utviklingstrinn. Da den siste istiden tok slutt for rundt 12 000 år siden, gikk denne sivilisasjonen til grunne. Årsaken var at havene steg vel 120 meter da den gigantiske iskappen smeltet og satte alt sivilisasjonen hadde skapt under vann.

Men Graham Hancock tror at det fantes overlevende fra den verdensomspennende katastrofen. Og disse overlevende startet de store oltidssivilisasjonene. Uten hjelp fra fortidens vismenn ville for eksempel Egypt og Mesopotamia aldri ha mestret jordbruk, skriftspråk, astronomi og byggeteknikk. Mener Graham Hancock.

«Kanskje den ekstremt defensive, arrogante og nedlatende holdningen i mainstream akademia holder oss tilbake fra å vurdere denne muligheten», som han sier i den første episoden av «Ancient Apocalypse».

Journalisten og arkeologi-kritikeren Graham Hancock.

Den 72 år gamle Graham Hancock har jobbet som journalist i flere britiske aviser, men han fikk en åpenbaring da han fikk den tyrkiske admiralen Piri Reis' verdenskart mellom hendene. Hancock mente å se avbildninger av blant annet den antarktiske kysten på kartet fra 1513 – 300 år før den russiske oppdageren Fabian Gottlieb von Bellingshausen offisielt oppdaget kontinentet i 1820.

© Netflix

Den farligste serien på Netflix

De siste ukene har Netflix-serien blitt sett av millioner som sannsynligvis hører om den tapte istidssivilisasjonen for første gang – og kanskje undrer seg over at forskerverdenen vender det døve øret til Graham Hancocks oppdagelser.

Sannheten er snarere at Hancock konsekvent ignorerer forskningen. De fleste arkeologiske funn og steder er for lengst studert, og den britiske avisen The Guardian har gått så langt som å kalle Hancocks åtte episoder for «den farligste serien på Netflix».

Java: Gunung Padang

Gunung Padang på Java.

Steinblokkene ligger hulter til bulter i Gunung Padang.

En ukjent sivilisasjon på Java?

Koordinater: 6° 59′ 36.5″ S, 107° 3′ 22.96″ E

På det østlige Java ligger det første av Graham Hancocks mysterier, Gunung Padang, som etter hans mening tilbakeviser arkeologenes syn på den menneskelige utviklingen.

Han mener at de store steinblokkene må ha blitt plassert her av menneskehender – av en avansert kultur som den offisielle forskningen nekter å anerkjenne.

Ved første øyekast ser Gunung Padang ut som et festnings- eller tempelområde som har blitt rasert. De store steinblokkene ligger veltet, men likevel i en form for orden på toppen av et 880 m høyt fjell.

Potteskår som er funnet i området kan dateres til årene rundt begynnelsen av vår tidsregning. Steinsettingene er trolig fra 500–700-tallet.

Disse tidsbestemmelsene bestrides av blant annet den indonesiske geologen Danny Hilman Natawidjaja, som har anslått konstruksjonen til å være 9000 til 20 000 år gammel, og at den står på toppen av en gammel pyramide.

Alle andre forskere påpeker at det ikke er en pyramide, men en utdødd vulkan.

Mexico: Pyramiden i Cholula

Cholula-pyramiden i Mexico.

Aztekerne skjulte sin mektige pyramide i Cholula under en høy ås.

Hjelp til pyramidene

Koordinater: 19° 3′ 27″ N, 98° 18′ 7″ W

I andre episode av «Ancient Apocalypse» tar Graham Hancock oss med til Cholula-pyramiden, som ligger cirka 100 km øst for Mexico City.

Med et grunnmål på 400 x 400 m er pyramiden verdens største. Likevel klarte aztekerne å dekke den til med jord og skjule den da de spanske conquistadorene nærmet seg tidlig på 1500-tallet. Senere bygget de intetanende spanjolene en kirke på toppen av den forkledde pyramiden, uten å oppdage at det lå åtte lag med hedenske pyramider under den katolsk innviede jorden.

Graham Hancock vet godt at den gigantiske ruinen av en pyramide umulig kan spores 12–13 000 år tilbake til siste istid. I stedet klamrer han seg til mytologisk arvegods fra regionen:

En mytisk beretning om en fremmed som ankom i en båt trukket av slanger blir derfor i Cholula-episoden det nærmeste Graham Hancock kommer en «smoking gun» som kan bekrefte teorien hans.

Den 72 år gamle Hancock tar denne myten om en langskjegget fremmed bokstavelig: Graham Hancock er snublende nær å hevde at det var denne istidssivilisasjonen som for cirka 11 800 år siden kickstartet de indianske kulturene.

Malta: Megalittemplene

Ġgantija-tempelet på Malta.

Steinalderens maltesere bakset med 20 til 30 tonn tunge steiner for å bygge Ġgantija-tempelet.

© Shutterstock

Neandertalernes genistrek?

Koordinater: 36° 2′ 49.83″ N, 14° 16′ 8.3″ E

Malta er bare halvparten så stor som byen Chicago. Likevel huser øya i Middelhavet mer enn 20 templer bygget i steinalderen. Det første og største tempelet er Ġgantija, som forskerne har datert til cirka 3800 år f.Kr.

Skotsk-engelske Graham Hancock mener templene kan spores tilbake til siste istid. Han mener det er usannsynlig at malteserne kunne ha lykkes i å bygge et enormt tempel bestående av 20 tonn tunge steiner. Ur-malteserne må ha blitt hjulpet av overlevende fra istiden.

Graham Hancock peker på funnet av et par antatte neandertalertenner. Dette funnet viser at det har vært representanter for slekten Homo på Malta allerede for cirka 30 000 år siden – selv om neandertalerne ikke er kjent for å bygge hus av stein – bare av mammutknokler.

Videre legger Hancock stor vekt på at istidssivilisasjonen nådde tørrskodd til Malta. Malta var landfast med Sicilia før siste istid. Her gir oseanografene ham rett: Stedvis er vanndybden i farvannet mellom Malta og Sicilia bare 90 meter.

Men Graham Hancocks påstand er i motstrid med den forrige TV-episoden, hvor han fortalte at sivilisasjonens grunnleggere kom seilende til Mexico i en båt trukket av slanger.

Karibia: Bimini Road

Bimini Road, en vei under havet.

De flate steinene ligger i havet utenfor Bahamas og danner ifølge Graham Hancock en vei.

En brolagt vei under vann?

Koordinater: 25° 46′ 1.08″ N, 79° 16′ 43.78″ W

I havet utenfor Bahamas-øya Bimini ligger en rekke firkantede steinplater.

Graham Hancock anser dem for å være restene av en menneskeskapt, brolagt vei som ble anlagt av en ukjent sivilisasjon før havnivået steg etter siste istid for knapt 12 000 år siden. En vei som kanskje førte til Atlantis, og som består av tilhuggede fliser på opptil tolv meters lengde. «Veien» ligger i dag under fem meter vann.

Blant geologer er det ingen tvil om at steinene er såkalte beachrocks – steinbiter som oppstår fra sedimenter på de tropiske og subtropiske strendene.

De puteformede steinbitene er dannet av steiner og sand, men det er også funnet eksempler på beachrocks med en del plastavfall innblandet.

At steinene ser ut som om de er hugget ut av menneskehender, er et av naturens luner. Geologer har et navn på disse «falske menneskelige artefaktene» – de kalles geofakter.

Tyrkia: Göbekli Tepe

Steinaldertempel i Göbekli Tepe i Tyrkia.

De flere tonn tunge søylene i Göbekli Tepe er dekorert med dyremotiver og tegn.

© Shutterstock

En advarsel i en tidskapsel?

Koordinater: 37° 13′ 22.81″ N, 38° 55′ 20.51″

Göbekli Tepe i Tyrkia regnes i dag som verdens eldste kultiske bebyggelse med en datering som går 12 000 år tilbake i tid, da steinalderbefolkningen i området fortsatt levde som jeger-samlere.

En gang i historien har Göbekli Tepe blitt dekket med jord og glemt. Utgravningen av tempelet på den anatoliske høysletten begynte først i 1994, og bare et lite område er ferdig utgravd. Samtidig er det oppdaget flere lignende hauger i nærheten. Disse haugene inneholder flere større sirkelrunde rom med opptil 20 tonn tunge T-formede søyler dekorert med uthuggede tegn og dyr.

De mange symbolene i Göbekli Tepe knytter Graham Hancock behendig sammen med den avanserte istidssivilisasjonen. Han betrakter Göbekli Tepe som en tidskapsel med et budskap fra steinalderfolket til oss: et budskap om hvilke katastrofer som venter oss fra himmelen i form av ødeleggende meteorer.

Forskerne ser templene som kultsteder der folk møttes til offerfester. Men de undrer seg fortsatt over at steinalderfolket begynte å bygge templer så tidlig i historien.

Gribbesteinen i Göbekli Tepe

Søyle 43 i Göbekli Tepe, også kalt «gribbesteinen» pga. avbildningen av en fugl som minner om en gribb.

© Creative Commons, Flickr / Sue Fleckney

Graham Hancock-metoden

Med støtte fra en såkalt astroarkeolog, dr. Michael Sweatman, presenterer Graham Hancock i denne episoden en sensasjonell teori om Göbekli Tepe. Følg tankerekken hans her.

Søyle nr. 43 i Göbekli Tepe er i særlig grad dekorert med inngraveringer av dyr og andre tegn.

Graham Hancock støtter helhjertet Michael Sweatmans teori om at tegnene på søyle 43 er en avbildning av en helt spesifikk stjernekonstellasjon. Denne konstellasjonen var en gang synlig på himmelen. Men bare inntil 1000 år før Göbekli Tepe oppsto, eller mer presist: mellom 10 900 og 10 800 f.Kr.

Via denne tilbakeføringen i tid lykkes det Hancock å etablere en sannsynlighet for kontakt mellom vismennene fra istidssivilisasjonen og Göbekli Tepe-folket.

Plutselig er vi dermed også tilbake i yngre dryas (ca. 10 900–9600 f.Kr.), som er en periode på slutten av siste istid da temperaturen sank dramatisk. Det ble så kaldt at noen i dag mener det satte menneskeheten i fare for å dø ut.

Hancock tar deretter et sprang fremover i argumentasjonen til Göbekli Tepes siste dager. Bebyggelsen ble aldri ødelagt, men derimot møysommelig dekket til.

Derfor mener Graham Hancock at Göbekli Tepe kan være en advarsel til fremtiden om hvor galt det kan gå.

I forbifarten har han under et besøk i nabotempelet Karahan Tepe sett noen figurer i lange kapper, som minner ham om lignende figurer han har observert i Mexico. Derfor antyder Hancock at figurene kan være avbildninger av istidsmennesker som har utformet tidskapselen og sendt advarselen fra Göbekli Tepe til oss.

Her ender Graham Hancocks spekulative indisierekke blant Göbekli Tepes ruiner. Om du kjøper den eller ikke, må være en trossak.

USA: Poverty Point og Serpent Mound

Slangen snor seg oppover Serpent Mound.

På Serpent Mound bukter en over 400 m lang slange seg.

Astronomiske observatorier?

Koordinater: 32° 38′ 14.99″ N, 91° 24′ 25.9″ W

og 39° 1′ 0″ N, 83° 26′ 0″ W

I denne episoden møter Graham Hancock for første gang motstand da han besøker to forhistoriske steder i Nord-Amerika: Poverty Point i Louisiana og Serpent Mound i Ohio.

Poverty Point består blant annet av flere menneskeskapte jordhauger og en amfiteater-halvsirkel omgitt av buede voller. Hele anlegget strekker seg over cirka 163 hektar (228 fotballbaner).

Serpent Mound er en avbildning i stor skala av en over 411 m lang slange som bukter seg oppover en høyde.

Forskerne vet svært lite om hva de to anleggene har vært brukt til. Noen snakker om Poverty Point som et kultisk møtested, andre mener det kan ha vært en handelsplass. Slangen i Serpent Mound er orientert mot solens posisjon ved solverv, så kanskje har høyden hatt en astronomisk funksjon.

Dateringen av begge funnstedene er usikker. Det gjør det ikke enklere at det har blitt bygget på dem over hundrevis av år. Den eldste dateringen setter Poverty Point til et par tusen år f.Kr. For Serpent Mounds vedkommende er det 100–300 f.Kr.

Graham Hancock er ikke fornøyd med disse dateringene. I et intervju med en parkvokter lufter han sine teorier om Poverty Points orientering mot himmelen.

Parkvokteren avviser ikke ideen. Stillferdig – og i samsvar med god vitenskapelig praksis når de arkeologiske levningene er mangelfulle – sier han:

«Det vet vi ikke noe om ennå.»

Ved neste stopp, Serpent Mound, har myndighetene som forvalter området gitt Graham Hancock et skriftlig avslag på å delta i Netflix-serien:

«Verten for programmet tar til orde for en teori som ikke er i overensstemmelse med det vi mener er sannheten om Serpent Mound», heter det i avslaget.

Tyrkia: Derinkuyu

En by under jorden, Derinkuyu

Derinkuyu er bare én av Tyrkias underjordiske byer. Hittil er det funnet 36 av dem.

© Shutterstock

En underjordisk bunker?

Koordinater: 38° 22′ 24.6″ N, 34° 44′ 6.36″ E

«Det jeg foreslår, er at vi anerkjenner at noe som vi ville betraktet som en avansert sivilisasjon eksisterte under istiden», sier Graham Hancock i innledningen til den syvende episoden av «Ancient Apocalypse».

«Jeg påstår ikke at de fløy til månen, men at de var mye, mye, mye mer avanserte når det gjaldt vitenskapelig innsikt.»

Ordene faller mens han kjører i en jeep mot den underjordiske byen Derinkuyu i Kappadokia i Tyrkia.

«Det er en overlevelsesbunker dypt under jorden!»

Hancock hevder at vitenskapen ikke har noen forklaring på hvorfor tusenvis av mennesker bygget en by under jorden – han mener at selve bebyggelsen har svaret:

Innbyggerne i den underjordiske byen ville enten beskytte seg mot meteorer som representanter for den falne istidssivilisasjonen hadde advart dem mot. Eller også var byen et tilfluktssted fra fimbulvinteren som angivelig herjet etter naturkatastrofen.

USA: Channeled Scablands

Landskapet Channeld Scablands er full av arr og ødeleggelse

Ifølge Graham Hancock ble Channeled Scablands i det nordvestlige USA skadet da en gigantisk smeltevannssjø sendte vannmassene sine gjennom her i løpet av få dager eller uker.

Den store, altødeleggende katastrofen?

Koordinater: 47° 34′ 38″ N, 119° 24′ 5.93″ W

I den siste episoden kobler Graham Hancock argumentene sine fra seriens foregående syv episoder sammen og gir en forklaring på hvor det ble av den mystiske istidskulturen. I gamle myter finner han beskrivelser av voldsomme oversvømmelser som ødela menneskenes samfunn.

I det nordvestlige hjørnet av USA finner han sporene etter en gigantisk smeltevannssjø som presset seg gjennom landskapet – det arrete området i Channeled Scablands. Og nær den meksikanske grensen, i Murray Springs, finner han sporene etter katastrofen som utløste oversvømmelsen.

Disse argumentene bør du selv ta stilling til. Og kanskje legge merke til hvor selektivt han gjengir «mainstream academias» forskningsresultater, og hvor behendig han setter sammen sine egne bevis fra en bunke med oldtidsmyter, utvalgte funn og hjemmesnekrede observasjoner.

Bildene av de mange arkeologiske og geologiske stedene er Graham Hancocks største fortjeneste med sin Netflix-serie. Han kommer seg rundt i verden til steder som de færreste kjenner. Og han gjør det med et profesjonelt filmteam utstyrt med droner og et effektfullt symfoniorkester som klarer å skape lydmessige utropstegn etter hver påstand han kommer med.

En flott TV-produksjon kan imidlertid ikke gjelde som et ekte informasjonsarbeid. Graham Hancock nyter tydeligvis rollen som bråkmaker i forskningens verden. Troverdighet er en helt annen sak.