Den skrikende mumien var hovedperson i spektakulært statskupp

I årevis har forskere forsøkt å løse gåten om mumien med det stivnede skriket som ble funnet blant faraoer. Nå avslører DNA-analyser at den døde var hovedpersonen i Egypts mest spektakulære statskupp.

Det stumme skriket og smertefulle uttrykket har fascinert forskere i nærmere 130 år.

© Atlantic Productions

Gaston Maspero, lederen for det egyptiske rådet for oldtidsminner, følger nøye med når arbeiderne sleper kasse på kasse inn i det drepende varme lokalet. De simple trekassene er laget av uhøvlede planker, men innholdet er uvurderlig.

Fem år tidligere, i 1881, har den franske egyptologen i et område kalt Deir-el-Bahari på Nilens vestbredd funnet 40 mumier og kistene deres. Blant annet av de legendariske faraoene Ramses 2., Seti 1. og Thutmosis 3.

Av frykt for gravrøvere har Maspero fått mumiene fraktet til det arkeologiske instituttet i Kairo. På denne brennhete dagen i slutten av juni 1886 skal egyptologen se nærmere på sine funn.

Maspero kan tyde de dødes navn ut fra de 3000 år gamle hieroglyfene på kistene. Men én av kistene skiller seg ut ved å mangle både utsmykning og inskripsjoner.

Maspero stusser over at kisten av kostbart sedertre er funnet i en kongegrav, men mangelen på navn tyder på at den døde har begått en forbrytelse. Uten et navn vil ikke den avdøde komme seg til det hinsidige. En fryktelig forbannelse for datidens egyptere.

Maspero og assistentene, legen Fouquet og kjemikeren Mathey, får åpnet kisten, men da bandasjene rundt mumiens ansikt blir fjernet, får de et sjokk:

«Alle som så ham, mente fra første stund at han så ut som om han var blitt forgiftet. Magen og underlivets sammentrekning, den desperate måten hodet var kastet bakover på, og uttrykket av ulidelig smerte over ansiktet ga neppe noen annen forklaring», skrev Gaston Maspero siden i sin bok Les Momies Royales de Deir-el-Bahari.

Legen Fouquet støtter giftteorien på grunn av mumiens «siste, skrekkelige krampetrekninger, som etter tusenvis av år fortsatt kan ses», men Mathey er overbevist om «at stakkaren er kvalt av oksygenmangel med vilje – sannsynligvis etter å ha blitt levende begravd».

De tre ekspertene gjør flere makabre oppdagelser. For det første er verken hjerne eller indre organer fjernet, noe som ikke stemmer med datidens balsameringsmetoder.

Videre er mumien pakket i geiteskinn, som var rituelt urent i datidens Egypt, og håndleddene bærer preg av å ha blitt bundet stramt.

Bare en kriminell må ha fått en slik skjebne. Det viser seg umulig å identifisere liket, i stedet navngir ekspertene ham etter sitt alfabetiske journalsystem over ukjente mumier: Ukjent mann E.

Siden Maspero fant mumien for mer enn 125 år siden, har forskere verden over arbeidet med å løse gåten om «den skrikende mumien» – et tilnavn mumien fikk på grunn av sitt plagede ansiktsuttrykk. Med moderne skanninger og DNA-analyser nærmer det seg nå etter alt å dømme en løsning på mysteriet.

Dødsskrik er en naturlig reaksjon. Mumiene av sicilianske kapusinermunker har samme stivnede «skrik» som Ukjent mann E.

© Bridgeman Images

Forbryter fikk hastebegravelse

Tross flere undersøkelser i etterkant av funnet, forble «den skrikende mumien» et mysterium. Imens kom det stadig flere teorier. Noen eksperter mente at Ukjent mann E var en viktig person som døde i utlandet, der man ikke kjente til egyptiske balsameringsmetoder.

Andre mente at Ukjent mann E ikke var egypter, men hettitt. På 1300-tallet
f.Kr. reiste en hettittisk prins til Egypt for å inngå ekteskap med enken etter den såkalte kjetterkongen Aknaton. Men prinsen nådde bare Egypts grense, der han døde av sykdom – eller ble drept. På grunn av sin fremmede herkomst ble prinsen pakket i et urent dyreskinn, mente tilhengerne av teorien.

Saken lå på is frem til den amerikanske egyptologen Bob Brier i 2004 endelig fikk lov å undersøke den merkverdige mumien. I nesten hundre år hadde ingen sett Ukjent mann E. Bob Brier kunne raskt konstatere at avdøde – akkurat som Maspero hadde beskrevet – var pakket inn i et geiteskinn.

I likhet med Maspero kunne Brier heller ikke finne et snittsår der magen hadde vært åpen slik at de indre organene kunne fjernes. CT-skanninger viste det samme. Verken organer eller hjernen var fjernet, noe som ellers var standardprosedyre ved en balsamering.

Balsamererne hadde helt konserverende harpiks ned i mannens hals i stedet for inn i det tomme kraniet, via rør plassert i neseborene. Liket var bare sparsomt strødd med natron og ikke ordentlig uttørket etter de gamle balsameringsforskriftene.

Ukjent mann E var dessuten begravd i en kiste som ikke så ut til å være laget til ham. I begge ender og i sidene var det hakket stykker av treet for å gjøre plass til liket.

Til gjengjeld kunne forskerne avvise at den ukjente mannen var død av gift eller blitt begravd levende, da de ikke fant giftspor eller tegn på en langsom kvelningsprosess.

Samlet sett måtte Bob Brier konkludere med at fortidens balsameringskunstnere hadde prøvd å bevare liket, om enn på temmelig slurvete – nesten demonstrativt slurvete – vis. Ekspertene var mer forvirret enn noen gang.

Prins ble forbannet i evigheten

For å komme til bunns i saken ga Egypts råd for fortidsminner i 2011 en gruppe internasjonale forskere tillatelse til å ta ut DNA-prøver av Ukjent mann E.

Tidligere dateringsmetoder hadde slått fast at mannen var mellom 18 og 20 år, og at han stammet fra 1100-tallet f.Kr. På denne tiden satt Ramses 3. på Egypts trone. Rettsmedisinerne kunne deretter sammenligne DNA-prøven med DNA som tidligere var hentet ut fra mumien av Ramses 3.

«Våre genetiske analyser beviser én gang for alle at de to var nært beslektet. De deler samme Y-kromosom og mer enn 50 prosent av arvematerialet, som er typisk for far-sønn-relasjoner», konkluderte rettsmedisinerne.

Hvis Ukjent mann E var en av Ramses' sønner, forklarer det hvorfor han ble funnet sammen med andre kongelige mumier. Bob Brier hadde funnet flere kjennetegn på Ukjent mann E som støttet antakelsen om en kongelig opprinnelse: Hennafargede tånegler – som det var tradisjon for blant de kongelige – og en karakteristisk frisyre for prinser.

Men hvorfor ble den antatte prinsen i så fall begravd så slurvete, pakket i et urent geiteskinn og i en kiste uten navneskilt slik at han ikke kunne komme seg til det hinsidige?

Forklaringen ligger trolig i en samling papyrusruller kalt De juridiske skrifter. Her fortelles historien om en rettssak, et kongemord og en storstilt palassrevolusjon som slo skrekkelig feil for de involverte komplottmakerne. Blant disse finner vi Ramses' sønn, Pentawere, som strebet etter farens trone.

Kupp skulle fjerne gammel tyrann

I år 1155 f.Kr. var det før så sterke egyptiske riket på sammenbruddets rand. I flere tiår hadde Ramses 3. holdt landet samlet og sikret rikets grenser, men den en gang så fyrrige herskeren med tilnavnet «den store oksen» var nå en gammel, selvgod tyrann.

Og mens faraoen overfor utenlandske delegasjoner dekket med sølvservise og gullkopper, var landet herjet av hungersnød, og arbeiderne på faraoens byggeplasser fikk verken lønn eller mat:

«Vi er sultne (…) det fins verken klær, olje, fisk eller grønnsaker», het det i et offisielt embetsskriv til faraoen fra de opprørte arbeiderne.

Misnøyen var på kokepunktet da Ramses 3. med familie i 1155 f.Kr. kom til Teben for å feire faraoens 20 år på tronen. I motsetning til forgjengerne hadde ikke Ramses 3. valgt en førstedronning. I stedet kjempet to kvinner, Teie og Isis, om faraoens gunst.

Isis var mer populær, og Teie innså at hennes sønn Pentawere aldri ville bli farao i stedet for Isis’ sønn Amonhirkhopshef. Teie valgte derfor å ta saken i egen hånd. Faraoen skulle drepes, og en oppstand mot den upopulære despoten ville lede Pentaweres vei til den egyptiske tronen.

Men et anslag mot faraoen var som å rette et slag mot gudene. Teie allierte seg derfor med magikere, som blant annet skulle kaste forbannelse på Ramses 3.s livgarde og – ifølge de juridiske skiftene – «lamme deres lemmer».

Magien opphevet samtidig gudenes beskyttelse av faraoen. Teie fikk også støtte fra et par generaler, som ifølge de gamle skriftene sto klar i kulissene til å «samle menn, gripe til våpen og gjøre opprør mot sin herre».

En vårkveld i 1155 f.Kr. slo kuppmakerne til. Akkurat hva som skjedde, vet ikke forskerne, for saksregistrene avslører ingen detaljer. Men attentatet må ha funnet sted, for et par dager senere ble det ifølge de juridiske skriftene «offisielt meddelt at hauken er flydd til himmels». Ramses var død.

Statskuppet, derimot, ble en dundrende fiasko. Befolkningen torde ikke reise seg og velte selveste gudenes representant på jorden.

I stedet ble Pentawere og 30 andre dømt for «å bedrive vederstyggeligheter mot sitt land» ved å «oppildne til oppstand mot deres herre». Straffene var harde. Enkelte fikk lov til å dø for egen hånd, men de fleste av de involverte ble henrettet.

Som den første på nesten hundre år fikk Bob Brier tillatelse til å undersøke Ukjent mann E.

© Pat Remler/ww.archeology.org

Far og sønn ble drept

De gamle, juridiske skriftene gir ikke svar på hvordan Ramses 3. døde og hva som skjedde med tronraneren Pentawere etter det feilslåtte kuppforsøket.

For å finne svar på hvordan Ramses døde, hadde Gaston Masparo og flere senere eksperter forsøkt å «pakke ut» den gamle faraoen.

Men alle måtte gi opp – bandasjene rundt liket var så tykke og stramme at prosessen kunne gjøre uopprettelig skade på den skrøpelige mumien. Men med CT-skanninger kunne Bob Brier se inn under bandasjene uten å ødelegge selve mumien.

Den gamle faraoen var blitt CT-skannet før, men denne gangen konsentrerte forskerne seg om området nær halsen og nakken, som hittil ikke var undersøkt. For første gang på 3000 år så de gjennom stoffet og inn til halsvirvelen. Det de så, ga dem svaret: Farao Ramses hadde fått halsen skåret over.

Like under strupehodet fant rettsmedisinerne et sju centimeter langt sår. Ekspertene var ikke i tvil om at såret var påført med en skarp kniv og hadde resultert i øyeblikkelig død. Som et magisk plaster hadde balsamererne lagt det hellige Horus-øyet i form av en amulett inn i såret.

Oppdagelsen fjernet siste rest av tvil hos forskerne om hvordan Ramses ble drept. Tilbake sto spekulasjonene om hvorvidt Pentawere, den opprørske sønnen, valgte å ta sitt eget liv – eller om han ble henrettet.

Var Ukjent mann E liket av den unge tronraneren, hadde rettsmedisinerne funnet en mulig dødsårsak. Mumien hadde nemlig uvanlig sammenpressede hudfolder og rynker rundt halsen samt en oppblåst brystkasse. Forandringene kan ha skjedd under balsameringen, men ekspertene kan ikke utelukke at Ukjent mann E ble kvalt.

«Den skrikende mumien» var altså en ung mann på rundt 18 år, som hang seg selv eller ble kvalt. Den tilsynelatende slurvete balsameringen kan ha vært den nye faraoens måte å sikre seg at tronraneren for alltid ville bli holdt borte fra livet i det hinsidige. Om han er prins Pentawere, kan forskerne ennå ikke fastslå hundre prosent sikkert.

«Men han er en god kandidat», fastslår rettsmedisinerne i sin offisielle granskningsrapport fra 2012.

_Oppdatering: Artikkelen er fra HISTORIE nr. 18/2014. Arkeologer har nettopp slått fast at den skrikende mumien faktisk er identisk med prins Pentawere. Det kan du lese mer om her._