Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Doggerland: Nord-Europas tapte paradis

På bunnen av Nordsjøen ligger en eldgammel hemmelighet: Doggerland. Her jaktet mennesker på kronhjorter og urokser på store sletter for 12 000 år siden. 4500 år senere var paradiset borte vekk.

John Sibbick/Science Photo Library

Kanskje var det et jordskjelv som utløste ragnarok i Nordsjøen. Kanskje var det bare haugene med sand og stein på havbunnen som lå ustabilt og fikk undergrunnen til å gi etter.

I hvert fall skalv det voldsomt og brutalt dypt nede under havets overflate utenfor norskekysten en dag for cirka 8150 år siden.

Skjelvene var så kraftige at de rev av et gigantisk stykke av den norske kontinentalsokkelen – muligens opptil 280 km i lengden. Bruddstykket var på størrelse med Island og forskjøv ufattelige mengder havvann. Og så gikk det fort.

Millioner av tonn vann skyllet av sted i en gigantisk flodbølge som reiste seg 10 eller kanskje hele 20 m i høyden – så høyt som et seksetasjes hus. Det var en altoppslukende tsunami, og ingenting kunne stoppe den.

Vannmuren veltet gjennom Nordsjøen på vei mot dagens England i vest, mot Nederland i sør og mot Grønland i nordvest. Og underveis vokste den i fart – raskere og raskere, til hastigheten nådde over 120 km/t.

Men midt i Nordsjøen lå en hindring, for her traff tsunamien de siste restene av et landskap som hadde forbundet Danmark med Storbritannia i årtusener, men som på denne tiden var redusert til spredte øyer i et frådende hav.

I dag kaller forskerne landskapet Doggerland, og på denne skjebnesvangre dagen for 8150 år siden skyllet flodbølgen inn over landskapets kyster og rev med seg dyr, mennesker og hele skoger. På få timer var det hele overstått – og Europa var forandret for alltid.

Fiskere fikk gåtefulle bifangster

I dag er det ingenting som avslører at det europeiske kontinentet en gang har sett ganske annerledes ut.

Men havbunnen skjuler restene av det kjempestore Doggerland som gjorde Storbritannia landfast med resten av Europa for 12 000 år siden. På den tiden var en stor del av Nordsjøen beboelig med daler, innsjøer, sumpområder, store skoger og masser av dyr som mennesker kunne jakte på.

Issmelting skapte Europas tapte paradis

Da isen begynte å smelte i Nord-Europa på slutten av siste istid for 18 000 år siden, ble Doggerland forvandlet fra en frossen slette til en frodig tundra. Men den smeltende isen fikk også havet til å stige slik at Doggerland med tiden ble stadig mindre.

Claus Lunau/Historie

Det nordlige Doggerland er en gåte

I årtier har forskerne ment at Doggerland strakte seg helt opp til Shetlandsøyene. I dag mener bl.a. arkeologen Vincent Gaffney at den nordlige delen av området muligens var dekket av vann.

Claus Lunau/Historie

Themsen og Rhinen rant sammen

Doggerland hadde mange elver. Dagens Themsen og Rhinen møttes den gang med bl.a. elven Meuse og løp ut i en nå forsvunnet kjempeelv i det som ble til Den engelske kanal.

Claus Lunau/Historie

Gigantisk sjø var et paradis for dyrelivet

En nesten 170 km lang innsjø lå utenfor østkysten av dagens England. Innsjøen kalles Outer Silver Pit og tiltrakk seg trolig masser av dyr.

Claus Lunau/Historie

Doggerland ble et paradis for jegere

For ca. 12 000 år trakk jeger-samlere inn i Doggerland etter hvert som havet steg. Jegerne holdt sannsynligvis til nær elver og innsjøer der de jaktet på fugler, fisk og rådyr.

Claus Lunau/Historie

Norsk steinskred utløste katastrofe

For ca. 8150 år siden kollapset en del av den norske kontinentalsokkelen. Det skapte en flodbølge som skyllet inn over restene av Doggerland som på den tiden hadde krympet inn til en liten øy.

Claus Lunau/Historie

Doggerland er oppkalt etter Doggerbank – en undersjøisk sandørken omtrent 100 km utenfor kysten av Storbritannia og aller siste rest av det kontinentet som til slutt forsvant under havoverflaten ca. 600 år etter den altødeleggende flodbølgen.

Doggerbank dekker et område på ca. 17 600 km2 og er ca. 260 km lang og 100 km bred. Den beskjedne dybden – mellom 15 og 36 m – har gjort banken til et paradis for spesielt sild og torsk, som i århundrer har tiltrukket fiskere fra hele Nord-Europa.

Men i de siste 150 årene har fiskerne hevet gåtefulle bifangster når garn og trål har truffet bunnen av Nordsjøen. Gang på gang fant fiskerne knokler og støttenner fra for lengst utdødde dyrearter samt flere tusen år gammelt verktøy blant fisken – så merkelige fangster at de før i tiden gjerne ble kastet ut igjen. Funnene har spesielt pekt arkeologer fra Nederland og Storbritannia i retning av Europas forsvunne kontinent.

“Det var en helt annen verden. En verden vi slett ikke kan forestille oss i dag.”
Vincent Gaffney, professor i arkeologi

En av arkeologene er Vincent Gaffney. Han er professor ved University of Bradford i England. I mer enn 20 år har han beskjeftiget seg med Doggerland, og i dag vet han en hel del om hvordan landet så ut: Uformelige elver buktet seg gjennom det kuperte landskapet, og hassel og bærbusker vokste vilt i alle retninger. Det var fjorder, laguner og våtmarker der urokser, villsvin, kronhjort og store traner trivdes.

“Det var en helt annen verden. En verden vi slett ikke kan forestille oss i dag", forklarer Vincent Gaffney. “Det lyder som en klisjé, men det er virkelig slik det var.”

Europas Serengeti-slette


Forskerne regner med at Doggerland eksisterte inntil for ca. 7500 år siden, da havet steg og slukte de siste restene av landmassen. Inntil da så Europa altså helt annerledes ut enn det gjør i dag, med en kjempestor utstrakt slette mot nord, der Nordsjøen nå ligger.

I de første mange tusen årene var Doggerland dekket av is, som mye av resten av Nord-Europa. Havoverflaten lå mer enn 120 m lavere enn i dag og skapte en flat arktisk slette med et iskaldt og ubarmhjertig miljø. Men da temperaturen steg, førte det til at isen langsomt smeltet, og jorden slo revner slik at det oppsto bakker og daler.

“I den tidsperioden var Doggerland Europas bankende hjerte.”
Vincent Gaffney, professor i arkeologi

Til tross for det barske landskapet trivdes forhistoriske giganter på Doggerlands langstrakte sletter. Her beitet ullhårete mammuter på nesten seks tonn side om side med to tonn tunge ullhårete neshorn.

Slettene tiltrakk seg også flokker av irsk kjempehjort – en av historiens største hjortearter med en totalvekt på opptil 700 kg. Bare kjempehjortens gevir målte hele tre meter fra spiss til spiss og veide ca. 40 kg.

Hvert år finner nederlandske fiskere fossiler i Nordsjøen – her kraniet av en ullhåret mammut som en gang streifet om på slettene i Doggerland.

© Wim van Vossen

Men etter hvert som klimaet ble varmere, forsvant de forhistoriske gigantene, og en ny tid meldte sitt inntog. Doggerlands iskalde slettelandskap ble forvandlet til frodig skogtundra. Gress, trær og busker vokste frem i et landskap med mektige elver, vannveier og innsjøer.

Det tiltrakk mange nye dyrearter som innvandret fra sør og øst. Blant dem var villsvin, urokser og hjort. Og hakk i hæl på dyrene fulgte mennesker, muligens mange mennesker.

Doggerland fikk sin storhetstid for omtrent 12 000 år siden, i siste halvdel av mesolitikum – eldre steinalder da mennesket levde i jeger-samlersamfunn.

For 12 000 år siden levde store mengder med urokser på slettene i Doggerland.

© Shutterstock

Slettene var fulle av dyr

For 12 000 år siden, da jeger-samlere for alvor myldret ut på landmassens sletter, var landskapet i Doggerland dominert av vann fra den smeltende isen. Elver, innsjøer, laguner, sumper og store kystområder tiltrakk seg dyr i overflod fra Mellom- og Sør-Europa. Dyrene ga jeger-samlerne kjøtt å spise, skinn til klær og gevirer til redskaper.

Blant de største dyrene den gang var uroksen med en vekt på opptil tre tonn og tykke, krøllete horn. De kjempestore planteeterne foretrakk åpne, lavtliggende beiter og er forfedrene til dagens kyr.

Rådyr beitet på slettene og spiste av trærnes greiner og bark. De hadde næringsrikt kjøtt, og hannenes gevir ble brukt til våpen og verktøy. Stokkender, dykkere og traner boltret seg ved Doggerlands sumper, kyster og elver og ga jegerne kjøtt og egg.

Men jegerne kunne også velge å fiske i stedet, for innsjøer, elver og havet utenfor Doggerland bugnet av skalldyr og fisk mens fete seler dovnet seg på de lange kyststrekningene.

Ifølge Vincent Gaffney var Doggerland et sant paradis for jeger-samlere som utnyttet Doggerlands rike dyreliv og lot årstidene bestemme hvor de skulle bo, og hvor de skulle jakte. Og det er en av grunnene til at Doggerland-landskapet ikke lignet på noe vi kjenner i dag, sier Vincent Gaffney.

“Den gang var det mennesket som tilpasset seg naturen, og ikke motsatt. Elver, trær og busker vokste og beveget seg akkurat slik det passet dem.”

Derfor er Doggerland ifølge Vincent Gaffney nøkkelen til å forstå mesolitikum i Nord-Europa. “Den siste delen av mesolitikum er som et fremmed land – mer fremmed enn middelalderen, antikken og jernalderen, for vi kjenner den ikke så godt ennå. I den tidsperioden var Doggerland Europas bankende hjerte”, forklarer Vincent Gaffney.

Arkeologenes vanskelige oppgave

Hvordan Doggerland så ut, kan man få en forestilling om i en digital modell som Vincent Gaffney har vært med og laget. Den dekker 46 000 km2 av landområdet og viser kystlinjer, elveleier, bakker og daler i detalj.

Doggerland svant inn fra kjempeslette til liten øy

Men det har tatt ekspertene mange år å komme så langt, for Nordsjøen er lumsk og ekstremt lite tilgjengelig. Det finnes ingen form for le, vinden pisker ofte havet til skum, og bølgene vokser lett til flere meters høyde. Da en ekspedisjon med forskere nylig ble sendt av sted, måtte skipet gjøre vendereis uten nevneverdige resultater.

“Arkeologer er ikke sjøsterke folk, og samtlige ble syke om bord på skipet. Det har ofte skjedd at vi har mistet verdifull tid på den måten”, forklarer Vincent Gaffney.

I stedet gjør forskerne bruk av avansert teknologi og seismisk utstyr for å kartlegge Doggerland. Dessuten har de alliert seg med kommersielle selskaper, blant annet oljeselskaper som utvinner olje fra Nordsjøens undergrunn, og som har gitt dem tilgang til målinger fra deres utforskning av havbunnen.

Uten et slikt samarbeid med private selskaper hadde ikke forskerne visst det som de i dag vet om Doggerland, forteller Vincent Gaffney. “Det ville ha kostet mange millioner dollar og et hav av tid å samle inn informasjon og data i så stort omfang og under de vanskelige forholdene man har i Nordsjøen”, sier han.

De mange vindmølleprosjektene i Nordsjøen kan gi forskerne verdifull ny kunnskap om Doggerland.

© Rob Arnold/Imageselect

Det er også planen at arkeologer skal involveres når en rekke nye vindmølleparker blir anlagt i Nordsjøen. På den måten kan arkeologene få adgang til data om havbunnen, som likevel må oppmåles og kartlegges når vindmøllene skal plasseres.

“Viktigheten av disse dataene kan ikke overvurderes”, sier Vincent Gaffney, “for det finnes få uberørte steder på land som gir så gode muligheter til å undersøke flere tusen år gamle landskap som det Doggerland gjør.”

Men selv om det etter hvert er blitt klart hvordan landskapet så ut da Doggerland lå over vannet, rommer det sunkne landet fortsatt ett uløst mysterium: menneskene.

De siste brikkene mangler

Funn viser at deler av Doggerland var bebodd av neandertalere lenge før jeger-samlerne kom. Utenfor kysten av Nederland har sandsugere bl.a. plukket opp redskaper og knokler fra neandertalere som brukte Doggerland som jaktområde for omtrent 45 000 år siden.

Neandertalerne døde ut i Europa for omtrent 40 000 år siden, og jaktmarkene deres ble siden overtatt av Homo sapiens som etter alt å dømme gjorde deler av Doggerland til sitt hjem for cirka 12 000 år siden.

Ifølge forskerne levde jeger-samlerne av å fange ville dyr og tilberede maten over åpen ild. Og så flyttet de fra boplass til boplass, alt etter hvor dyrene holdt til.
“Men det meste av vår kunnskap om jeger-samlersamfunnet har vi fra andre steder i Europa, for eksempel Maglemose i Danmark”, sier Vincent Gaffney og viser til den såkalte maglemosekulturen som er oppkalt etter ca. 10 000 år gamle boplassfunn på Vestsjælland.

For når det gjelder Doggerland, står arkeologene overfor en stor utfordring: Undersøkelsesområdet deres ligger på havets bunn, og derfor kan de ikke gjøre bruk av sine vanlige arbeidsmetoder.

Funn vitner om det sunkne Europa

Selv om Doggerland i dag ligger på havbunnen, støter fiskere og fossiljegere ofte på rester fra det forsvunne landets rike dyre- og planteliv. De siste årene har det også dukket opp mange arkeologiske bevis på jeger-samlernes aktiviteter på Doggerland.

“Mange av tingene som kunne ha fortalt oss noe om jegerne og samlerne som levde på Doggerland, har simpelthen råtnet i vannet eller de har blitt tatt av strømmen. Men vi vil veldig gjerne vite hvor menneskene slo leir, hvor de gikk på jakt, og hvordan de klarte seg i de skiftende årstidene og det stadig varmere klimaet”, sier Vincent Gaffney.

Derfor er Vincent Gaffney, sammen med arkeologer fra hele England, for tiden med i et prosjekt som skal undersøke DNA fra Doggerland. Forskernes mål er å ta prøver dypt nede under havbunnen i jakten på pollen, insektrester og knokler som kan DNA-testes, og derved kartlegge Doggerlands dyre- og planteliv.

“Vi kan aldri få de samme resultatene som om vi undersøkte et område på land, men vi skal nok finne de svarene vi leter etter.”
Vincent Gaffney, professor i arkeologi

Håpet er at undersøkelsene kan avsløre hvor det er mest fornuftig å lete etter spor etter doggerlendingene. I den forbindelse fant forskerne restene av en hammer av flint på bunnen av Nordsjøen i 2019. Den har med stor sannsynlighet blitt brukt som verktøy av jeger-samlerne på Doggerland.

Nederlandske fiskere og fossiljegere har også funnet knokler og jaktredskaper fra mennesker langt ute i Nordsjøen. Funnene gir arkeologene håp om at de vil kunne gjøre flere lignende funn og dermed samle de siste brikkene om jegerne på det nå forsvunne kontinentet.

“Vi kan aldri få de samme resultatene som om vi undersøkte et område på land, men vi skal nok finne de svarene vi leter etter,” sier Vincent Gaffney.

Doggerland forsvant

Klimaendringene som i sin tid gjorde Doggerland til et paradis for dyr og mennesker, endte også med å gjøre det ubeboelig igjen, for etter hvert som isen smeltet, steg havet stadig mer, og de frodige områdene sank hvert år dypere ned i havet.

Det hele skjedde gradvis, men når det gikk som raskest, steg vannet med to meter pr. århundre. Til slutt var store deler av Doggerland så oversvømt at det var ubeboelig. Dyrene søkte sørover eller høyere opp i landet for å finne nye beiter, og menneskene fulgte etter.

Da den enorme steinmassen rev seg løs fra norskekysten i det som blir kalt Storeggaskredet, for 8150 år siden og sendte en tsunami gjennom Nordsjøen, hadde Doggerland skrumpet inn til en øy på bare 1000 km2 – en god del mindre enn Senja. Tsunamien traff både Doggerøya, som forskerne kaller øya, og en rekke mindre øyer med full styrke.

Doggerlands skjebne minner veldig om de fortellingene som oldtidens grekere fortalte om Atlantis.

© Look and Learn/Bridgeman Images

Var Doggerland inspirasjonen til Atlantis?

Sagnet om byen Atlantis som ble begravd på havbunnen, er berømt. Men ennå har det ikke vært mulig å finne ut hvor den sunkne byen lå.

Men en teori – som bl.a. er fremført av den italienske forfatteren Felice Vinci – går ut på at den greske filosofen Platon, som er den første som nevnte Atlantis, hentet inspirasjon til historien fra Doggerland. Atlantis og Doggerland har flere kjennetegn felles:

Både Doggerland og Atlantis forsvant i det skummende havet. Platon beskrev dessuten Atlantis som en “langstrakt slette”, akkurat slik Doggerland beskrives av forskerne.

Den store elefantarten, mammuten, holdt til i Doggerland i mange tusen år. Dette er i tråd med Platons beskrivelse av Atlantis som et sted med masser av gress til alle slags dyr: “På den måten var det også nok til elefantene som var de største og dem som satte til livs mest mat.”

I 2018 fant Vincent Gaffney stein og knuste muslingskall fra flodbølgen i en sedimentprøve fra havbunnen utenfor Sørøst-England. Området var den gang en overlevende rest av Doggerland, men prøven viste at tsunamien i dalområdene nådde over 40 km inn i landet.

“Allerede den gang visste man godt at når vannet trekker seg tilbake som det gjør før en flodbølge inntreffer, så skal man ta beina på nakken. Men det er ikke godt å vite om de som bodde langs den engelske kysten, rakk det”, sier Vincent Gaffney.

Ifølge forskeren er det usikkert om det bodde mennesker på Doggerøya på den tiden. Hvis det gjorde det, kan de ha overlevd hvis de klarte å komme seg høyere opp i terrenget. Ifølge Gaffney ble Doggerøya slukt av det stigende havet ca. 600 år etter tsunamien. Det som var igjen, var bare en havoverflate uten et eneste spor av det landskapet som gjennom flere tusen år hadde vært rammen for en hel sivilisasjon.

“Økosystemene endret seg fullstendig, og det samme gjorde Europas form”, sier Vincent Gaffney. “Da Doggerland forsvant, ble den moderne verden til.”

Les også:

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul