I 2000 oppdaget det europeiske instituttet for undervannsarkeologi (IEASM) den imponerende antikke havnebyen Thonis-Herakleion utenfor Egypts middelhavskyst.
Siden den gang har undervannsbyen ført til funn av blant annet skip, keramikk og statuer, men nå har arkeologene gjort det kanskje største funnet hittil.
Under utforskningen av en kanal i nærheten av byen oppdaget undervannsarkeologer et sunket tempel og en helligdom fylt med antikke skatter knyttet til henholdsvis guden Amon og gudinnen Afrodite.
Tempelet, som ifølge instituttet delvis kollapset "under en katastrofal hendelse i midten av det 2. århundre f.Kr.", var av stor betydning i det gamle Egypt, for det var hit faraoene gikk for å motta sin tittel og makt som universelle konger over egypterne fra Amon, ofte ansett som den mektigste av de egyptiske guder.
Egyptisk havneby var full av grekere
I dag ligger Thonis-Herakleion under vann i Aboukirbukten omtrent syv kilometer utenfor kysten av Egypt. Byen ble opprinnelig bygget på flere øyer i enden av Nildeltaet og var i århundrer Egypts viktigste havneby, inntil Alexandria ble grunnlagt av Aleksander den store i 331 f.Kr.
Byen er også det viktigste stedet greske handelsmenn solgte varene sine i Egypt, så den hadde en sterk gresk innflytelse og er nevnt av flere oldgreske historikere. Rundt år 100 f.Kr. ble området imidlertid rammet av et kraftig jordskjelv og stigende vannstand. Katastrofen førte til at rundt 110 kilometer2 av Nildeltaet sank under havoverflaten, inkludert den store handelsbyen.
Ved helligdommen dedikert til gudinnen Afrodite fant arkeologene bl.a. en andeformet kanne i bronse, laget i gresk stil, samt mye utsmykket keramikk.
Katastrofen har imidlertid gjort byen til en gullgruve for undervannsarkeologer, noe de nye store funnene understreker.
I Amon-tempelet har arkeologene funnet en rekke sølvinstrumenter til religiøse ritualer, gullsmykker og alabast-beholdere som en gang ble brukt til å oppbevare parfymer og salver.
Dykkerne fant også underjordiske strukturer rundt tempelet, støttet av godt bevarte trestolper og bjelker fra 400-tallet f.Kr.
"Det er veldig rørende å oppdage så skjøre gjenstander som har overlevd intakt til tross for katastrofens omfang", skriver Franck Goddio, president for IEASM og leder av utgravningen, i en pressemelding.
Øst for tempelet fant arkeologene en gresk helligdom viet kjærlighetsgudinnen Afrodite. Også her ble det funnet en rekke artefakter, blant annet importerte bronse- og keramikkgjenstander.
"Det viser at grekerne, som fikk lov til å drive handel og bosette seg i byen under Saïte-dynastiet (mellom 688 f.Kr. og 525 f.Kr.), fikk lov til å bygge helligdommer for sine egne [guder].(https://historienet.no/samfunn/mytologi/12-guder-styrte-hellas{"target":"blank"})”, forteller Goddio.
Helligdommen inneholdt også en skjult samling greske våpen. Dette tyder på at greske leiesoldater på et eller annet tidspunkt befant seg i regionen og forsvarte denne viktige inngangen til Egypt fra Middelhavet.
Arkeologene fant flere gullsmykker og en amulett som forestiller Horus' øye. Amuletten ble brukt av egypterne til å beskytte seg mot onde ånder.