Hettitterriket hersket over dagens Tyrkia og store deler av Syria og Irak i mer enn 400 år mellom ca. 1650–1190 f.Kr. Men forskerne har lenge undret seg over det plutselige sammenbruddet til en av antikkens absolutte stormakter.
Selv den mektige hovedstaden Hattusa, som var omgitt av høye bymurer og løvestatuer, ble plutselig forlatt og brent ned.
Nå viser en undersøkelse av einebærbuskringer fra det sentrale Tyrkia at en voldsom tørke fra 1198-1196 f.Kr. førte til en så stor krise at den endte med rikets undergang.
«Høsten sviktet nesten fullstendig tre år på rad.» Brita Lorentzen, antropolog ved University of Georgia.
«Høsten sviktet nesten fullstendig tre år på rad. Innbyggerne hadde nok kornlagre til å klare seg gjennom det første året med tørke, men da tørken kom tre år på rad, hadde de rett og slett ikke mat til å opprettholde riket lenger», forteller Brita Lorentzen, antropolog ved University of Georgia og medforfatter av undersøkelsen.
Tørken satte i gang en dominoeffekt der hele rikets skattegrunnlag først forsvant, store deler av militæret deserterte på grunn av manglende lønn, og befolkningen forlot riket til fordel for frodigere områder. Matmangelen var spesielt ødeleggende for hettitterriket siden det ikke hadde adgang til havner, noe som gjorde det vanskelig å importere mat.
Flere riker kollapset samtidig
Historikerne har lenge visst at katastrofale hendelser mellom 1200–1150 f.Kr. førte til plutselig svekkelse eller kollaps av flere av fortidens største riker. «Bronsealderens kollaps», som hendelsen gjerne kalles, rammet ikke bare hettitterriket, men også det assyriske riket og Egypt
Hettittenes siste konge, Suppiluliuma 2, vant historiens første kjente sjøslag i 1210 f.Kr. – 20 år senere hadde imperiet hans kollapset.
Men helt siden 1800-tallet har det vært stor akademisk debatt om akkurat hvorfor kollapsen fant sted. Noen forskere har pekt på at utviklingen innen metallarbeid og militærtaktikk førte til mer ødeleggende konflikter, og andre mener at det var de mystiske såkalte havfolkene som angrep bl.a. i Egypt, Levanten og ved Middelhavet og førte død og ødeleggelse med seg.
Klimaendringer og mangel på mat har også vært ansett som viktige faktorer, og med den banebrytende nye studien har vi for første gang fått bevis for at klimaendringene fant sted og når det skjedde.
Trær fungerte som kalender
I kjølvannet av hettitterrikets sammenbrudd opplevde det nye kongeriket Frygia sterk vekst, og i dag er deler av kongedømmets hovedstad Gordion fortsatt ganske godt bevart. Her fant forskerne rester av einebærbusker som kan bli opptil 700 år gamle. Analyser viste at buskene ble felt omtrent år 748 f.Kr. – men også at de hadde fått lov til å vokse i mer enn 500 år.
Ved hjelp av trærnes årringer og forholdet mellom isotopene i treverket, kunne forskerne bruke veden som kalender og komme helt tilbake til bronsealderens kollaps. Resultatene viste en økende nedgang i mengden regn på 1200-tallet f.Kr., og at det kulminerte med tre års tørke fra 1198–96 f.Kr.
«Jeg tror denne studien viser hva vi kan lære av historien. De klimaendringene som vi sannsynligvis kommer til å oppleve i det neste århundret, vil være voldsommere enn dem som hettittene opplevde. Det tvinger oss til å tenke: 'Hva er vi selv i stand til å tåle?'», avslutter professor i evolusjonsbiologi og studiens medforfatter Jed Sparks.