Franske arkeologer har gjort et imponerende funn i forbindelse med utvidelsen av en togstasjon i Paris – en forsvunnet nekropolis full av graver fra den antikke byen Lutetia, forgjengeren til dagens Paris.
Gravene er nesten 2000 år gamle og fulle av gjenstander. Selv om de første funnene ble gjort for rundt en måned siden, kan de allerede fortelle arkeologene mye om den keltiske stammen parisii som grunnla den første byen i området omkring 250 f.Kr.
Det store gravstedet ble funnet i forbindelse med byggingen av en ny utgang fra Port-Royale jernbanestasjon som ligger i hjertet av Paris.
Selv om omfattende renoveringer har blitt utført i området siden 1970-tallet, ble gravplassen utrolig nok funnet først nå. Den har ligget rett under føttene til intetanende parisere i hundrevis av år.
Noen av skjelettene lå bare få meter fra metrostasjonen Port-Royale.
Gravplass har ligget urørt i nesten 2000 år
Utgravningene foretas av Frankrikes nasjonale institutt for forebyggende arkeologisk forskning (INRAP), som hittil bare har undersøkt et område på ca. 200 m2 rundt stasjonen.
Camille Colonna, antropolog ved INRAP, fortalte på pressekonferansen at de hadde en «sterk mistanke» om at disse gravene er en del av Saint Jacques-nekropolisen.
Denne gravplassen var den desidert største i Lutetia, og arkeologene mener at den kan ha spredt seg over så mye som fire hektar under Romerriket. Det er tidligere kun funnet noen få graver fra den – det var på 1800-tallet da noen verdifulle gjenstander bare ble fjernet, og så ble gravene dekket til igjen, etterlatt og senere bygget på.
INRAPS president, Dominique Garcia, understreket viktigheten av funnet, da denne delen av gravplassen aldri har blitt utforsket før: «Ingen har sett gravene siden oldtiden.»
Video – Se arkeologene grave i Paris:
Stamme tok til seg romersk mytologi
Alle de 50 gravene som er identifisert så langt, inneholder skjeletter fra den keltiske stammen parisii. Stammen levde rundt den sørlige bredden av Seinen fra 300-tallet f.Kr. og var dyktige i blant annet jordbruk og metallurgi.
Under gallerkrigene kjempet parisii-stammen bittert mot romerne under ledelse av Julius Cæsar, sammen med andre galler-stammer. Da Lutetia ble beleiret, valgte parisiierne til og med å brenne ned byen og dens broer, slik at de ikke falt i romernes hender.
Men etter seieren sin innså romerne at Lutetia hadde en fantastisk beliggenhet midt i de viktige handelsrutene langs Seinen. Derfor brukte romerne mye ressurser på å gjøre Lutetia til en romersk storby, spesielt fra 100-tallet e.Kr.
Parisii-stammen flyttet også tilbake til byen etter at romerne tok over, noe skjelettene i den nye nekropolisen vitner om.
I gravene har arkeologene funnet mange gravgaver, blant annet keramikk, glass og et helt griseskjelett, som vitner om at det ble ofret til gudene i forbindelse med begravelsene. Det nest interessante er likevel at det lå en gullmynt i munnen på et av skjelettene.
Dette gjorde det mulig for arkeologene å datere graven til 200-tallet e.Kr. Den viser også at parisii-stammen tok til seg den gresk-romerske tradisjonen med «Kharons obol» – en mynt som gis til de døde slik at de kan betale fergemannen Kharon på vei til underverdenen.
Det er imidlertid ingen tvil om at arkeologene bare har funnet en brøkdel av det den enorme nekropolisen kan fortelle oss om antikkens Paris. Forhåpentlig vil det være mulig å fortsette undersøkelsene i mange år fremover.
I tillegg til de 50 skjelettene har arkeologene også funnet mange gravgaver, spesielt keramiske krukker. De kan ha inneholdt mat og drikke.