Siden Machu Picchus ruiner ble funnet i 1911 av amerikaneren Hiram Bingham, har det undret forskere hvorfor inkaene valgte å bygge den prektige byen så høyt oppe i fjellene – og langt borte fra alt annet. Men nå mener en søramerikansk geolog at han har funnet svaret.
Rualdo Menegat fra Universidade Federal do Rio Grande do Sul i Brasil gransket satellittbilder og undersøkte området omkring Machu Picchu. Han oppdaget at inkaene ikke bygget byen sin høyt oppe i de ufremkommelige fjellene på tross av geografien, men på grunn av den.
Det er ikke brukt noe mørtel for å oppføre Machu Picchus bygninger. Inkaene fikk steinene til å passe perfekt sammen.
Naturens egne byggesteiner
Menegats forskning viser at klippene under Machu Picchu er gjennomskåret av utallige geologiske forkastninger, som går på kryss og tvers av hverandre. Gjennom årtusener har disse forkastningene splittet områdets klipper i mindre stykker. Det gjorde klippeblokkene enklere å transportere og hugge til, så de kunne brukes som byggesteiner.
Inkaene trengte med andre ord ikke å slepe byggematerialer til sitt gigantiske prosjekt over elver og oppover fjellsider, konkluderer Menegat. Naturen leverte selv alle byggesteinene som inkaene kunne ønske seg, på stedet. De måtte bare hugge dem til.
Rualdo Menegat forklarer at en lang rekke andre inkabyer fra 1400-tallet er blitt anlagt på samme måte oppå forkastninger, slik at byggingen kunne gå raskt fremover.