En gruppe østerrikske paleontologer fikk seg en overraskelse da de nylig utforsket en leirgrop nord for byen Graz i Sør-Østerrike.
Blant fossilene av krypdyr og pattedyr fant de noen forsteinede klumper. Ved nærmere ettersyn viste det seg at de harde klumpene var avføring.
Etterlatenskapene var like gamle som fossilene de var omgitt av - 12 mill. år, sier Martin Gross, paleontolog ved Universalmuseum Joanneum, som nettopp har undersøkt de uvanlige funnene sammen med kolleger.
Ved å analysere avføringens kjemiske sammensetning har forskerne fastslått at den stammer fra kattedyr - henholdsvis en liten hyene og en Albanosmilus, et ca. 100 kg tungt rovdyr som minnet om en istidens sabeltannkatt og levde for mellom 15 og fem mill. år siden.
Avføring avslører kostholdsvaner
Avføringen er den eldste kjente avføringen fra disse rovdyrartene og derfor viktig for forskerne, sier Gross.
"Selv avføring som er flere millioner år gammel, kan gi viktig informasjon om skaperen," sier han.
Analyser viser at avføringen fra hyener inneholder mange beinfragmenter. Beina stammer sannsynligvis fra de smådyrene som var hyenens viktigste matkilde.
Forskerne har analysert til sammen 19 ekskrementer fra hyener og Albanosmilus som ble funnet i leirgropen.
I tillegg har fossilene håravtrykk fra en ukjent kilde.
Avtrykkene kan ha kommet fra byttedyr som flygende ekorn eller bever, eller fra dyrets egen pels, sier forskerne.
Selv om Albanosmilus var det største rovdyret i sitt miljø, var det ingen beinrester i avføringen. Forskerne mener at dette sannsynligvis skyldes at dyrets kosthold besto av minst 70 pst. kjøtt.
Biologer har funnet ut at surhetsgraden i magesekken generelt er høyere hos kjøttetende dyr. Den høye syreinnholdet hjelper dyret med å fordøye bein, som derfor ikke blir liggende igjen som fragmenter i avføringen.
Forskernes funn ble nylig offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Historical Biology.
Les også: Hvordan hunden hjalp mennesket med å erobre Europa