Shutterstock & B. Zissu/ Te’omim Cave Archaeological Project
Kranie med lys i grotte

Grotte med menneskekranier var portal til underverdenen

Funnet av kranier, våpen og oljelamper i en grotte ved Jerusalem forvirret arkeologene i lang tid. Nå mener de at grotten var et hellig sted hvor de levende møttes for å snakke med de døde.

Te'omim-grotten i fjellene utenfor Jerusalem fungerte en gang som en helligdom hvor mennesker søkte kontakt med de døde.

Til dette formålet brukte deltakerne rekvisitter som menneskekranier, oljelamper og metallvåpen som sverd.

Dette konkluderer arkeologer og huleforskere fra Israels Ben-Ilan universitet og Hebraw universitet i Jerusalem i en artikkel trykt i fagtidsskriftet Harvard Theological Review.

Forskerne har undersøkt grotten, som består av en rekke huler, i årevis.

Under utgravningen fant de gjenstander fra det andre til det fjerde århundret, da området hørte under Romerriket.

Blant funnene var mer enn 120 oljelamper, som alle var plassert i trange, dype sprekker i veggen i den største hulen. Mellom lampene lå våpen og menneskekranier.

Lampene var anbrakt så dypt i sprekkene at arkeologene måtte fiske dem ut med kroker festet i enden av lange stenger.

Te’omim-grotten, kranier, ritualer

Oljelampene ble funnet under kraniet i en sprekk i hulen.

© B. Zissu/Te’omim Cave Archaeological Project

«Det faktum at disse lampene var begravd dypt i de skjulte og vanskelig tilgjengelige sprekkene, antyder at det å opplyse den mørke hulen ikke var deres eneste formål», skriver forskerne.

De døde forutsa fremtiden

Ifølge forskerne er forklaringen at hulen har vært innviet som nekyomanteion, en portal til underverdenen, hvor mennesker samlet seg for å snakke med de døde og gjennom dem få kunnskap om fremtiden.

Ritualet inkluderte en seremoni der en ung gutt observerte og tolket formene som oljelampenes flammer avtegnet i den mørke hulen.

Våpnene tjente til å beskytte seansens deltakere.

Historiske kilder forteller at mange på den tiden mente at ånder var redde for metall. Spesielt bronse og jern skal ha skremt bort de uønskede åndene.

Beretninger fra så sent som 1873 beskriver at de lokale betraktet hulen som hellig. For eksempel tilla de vann fra en kilde i grotten helbredende egenskaper, skriver forskerne.

Te’omim-grotten, ritualer, Jerusalem

Grottens store hule måler 50 m i bredden, 70 m i lengden og 11 m fra topp til bunn.

© B. Zissu/ Te’omim Cave Archaeological Project