Omsider har man løst mysteriet om en gullbarre som ble funnet under en gate i Mexico City i 1981.
Ifølge forskere fra Mexicos nasjonale historieinstitutt ble den to kilo tunge gullbarren trolig mistet i juni 1520 da den spanske conquistadoren Hernan Cortes og hans menn måtte flykte ut av aztekernes hovedstad Tenochtitlan – nåtidens Mexico City.
"Gullbarren er et enestående vitnesbyrd om et usedvanlig øyeblikk i historien," sier arkeolog Leonardo Lujan til Reuters.
“Sorgens natt” kostet spanierne dyrt
Forskerne analyserte gullbarrens kjemiske sammensetning og sammenlignet den med andre gullfunn fra kjente år.
Konklusjonen er at barren stammer fra ca. 1520, da Cortes ble jaget ut av Tenochtitlan. Episoden, som på spansk er kjent som Noche Triste (Sorgens natt), inntraff den 30. juni 1520.
Hernan Cortes og hans menn måtte flykte ut av aztekernes hovedstad, men flukten kostet dem dyrt. Over 100 spaniere ble drept, og nesten alt det gullet de hadde stjålet, forsvant. På maleriet sørger Cortes over tapene.
Et halvt år tidligere hadde Hernan Cortes og soldatene hans trengt inn i Tenochtitlan og tatt azteker-kongen Moctezuma 2 som gissel.
Flyktet med aztekernes skatt
Siden smeltet de om kongens gull til barrer for lettere å kunne transportere det. Men byens innbyggere gjorde opprør, og Moctezuma ble drept.
Cortes og hans menn samlet derfor sammen gullet og flyktet i ly av mørket. Men de tunglastede spanierne ble oppdaget og måtte kjempe seg ut av byen.
Mange av dem druknet da båten deres sank i en av byens kanaler. Den analyserte gullbarren stammer angivelig fra forliset.
Cortes overlevde, men størstedelen av skattene var tapt. Gullbarren er det første fysiske beviset på episoden.
Det er umulig å si hvor mye lidelse våre folk gjennomgikk. Både spaniere og våre indianske allierte fra Tascaltecal, hvorav nesten alle omkom," skrev Cortes senere i et brev der han også beklaget tapet av stort sett alle de skattene som spanierne hadde prøvd å få med seg.
Cortes tok grusom hevn
Ifølge Cortes kostet "Den triste natten" minst 150 spaniere livet. Dertil kom ca. 2000 indianske allierte som hadde sluttet seg til spanierne for å bryte astekernes jerngrep om regionen.
I 1521 tok Cortes og hans menn hevn over aztekerne og stormet hovedstaden deres. Slaget knuste aztekerriket.
Omkring et år senere tog Hernan Cortes grusom hævn over aztekerne. Med omkring 1.000 spanske soldater og over 20.000 krigere fra allierede indianerstammer belejrede han Tenochtitlan, som faldt den 13. august 1521.
Kampene og de efterfølgende massakrer, ifølge Cortes især begået af hans indianske allierede, kostede op imod 100.000 aztekere livet.
Cortes selv tog aztekernes sidste hersker til fange og lod ham torturere for at få ham til at afsløre, hvad aztekerne havde gjort med alt det guld, som spanierne havde tabt under flugten et år tidligere. Kongen erkendte, at guldet var blevet smidt i en sø.
Cortes så derfor aldrig sine skatte igen. De ligger stadig det ukendte sted, hvor aztekerne kastede dem bort.