Jonas Sjöwall Haxø/HISTORIE
Collage av helleristninger

Helleristninger: Hva betyr de, og hvem laget dem?

Hvorfor er de røde? Hvor finnes det flest av dem? Lær mer om de skjulte budskaper i Nordens petroglyfer og de mange motstridende tolkningene av dem.

Helleristningene fra Skandinavia ble hugget inn i stein i en tid da skriftspråket ikke hadde nådd Norden.

En ordbok eller en grammatikk som kan åpne for alle de skjulte betydningene av tegnene er derfor neppe på vei.

Du finner den nest beste løsningen i denne introduksjonen til alt som er kjent i dag om helleristninger, spekket med bilder og eksempler.

Hva er helleristninger?

Hva betyr helleristninger?

Skip, dyr, fyrstikkmenn - hva betyr alle disse merkelige uthuggede og fargelagte tegnene fra en svunnen tid uten skriftspråk?

© Shutterstock

Helleristninger er bilder eller symboler som mennesker har hugget inn i fjell.

Helle er et gammelt norrønt ord for en glatt, flat stein eller klippe (helle også på dansk, den svenske betegnelsen er «häll»).

Til tross for navnet ble helleristningene ifølge forskerne ikke ristet/risset, men derimot hugget eller banket inn i steinoverflaten med et skarpt redskap.

Helleristninger forbindes gjerne med bronsealderen i Skandinavia (ca. 1700 f.Kr.–500 f.Kr.), men kjennes også fra stein- og jernalderen, og fra mange deler av verden – deriblant Australia, Midtøsten og Nord-Amerika.

Helleristninger utenfor Skandinavia kalles noen ganger petroglyfer (fra det greske «petra» (sten) + «glyphein» (innhugge).

Begge ordene henviser altså til det samme fenomenet – menneskeskapte fordypninger som danner synlige figurer eller mønstre i fjell og stein.

Var helleristninger røde?

Helleristninger av rein fra Alta i Norge.

Helleristninger av reinsdyr og jeger fra Alta.

© Shutterstock

For turister som besøker for eksempel helleristningsfeltene ved Alta i Nord-Norge, trer de røde tegningene av bl.a. reinsdyr og båter veldig tydelig frem på den grå steinbunnen.

Den klare røde fargen som man ser i helleristninger over hele Skandinavia er imidlertid ikke original.

Arkeologene har nemlig malt opp helleristningene slik at folk lettere kan få øye på huggmerkene i fjellet, som over tid har blitt kraftig nedslitt på grunn av blant annet erosjon.

Forskerne vet ikke riktig hvorvidt helleristningene opprinnelig hadde farger, da fargestoffer som oker og jernoksider sjelden overlever mange århundrer med nedbør mot en blottlagt fjellside.

Eksempler på malte helleristninger er imidlertid kjent fra USA. I skandinavisk sammenheng antar de fleste arkeologer at helleristningene ikke ble malt.

Nyskårne helleristninger har likevel dannet en klar kontrast til fjellet, ikke minst fordi en steinmasses indre ofte har en annen farge enn overflaten, som er utsatt for støv, sol og annen ytre påvirkning.

Helleristninger vs. hellemalerier

Hulemalerier i Lascaux

De ca. 17 000 år gamle hulemaleriene i Lascaux i Frankrike kalles nettopp hulemalerier. Hellemalerier kunne dog også være en passende betegnelse, fordi pigmentet er malt eller sprøytet på stein, og fordi figurene ikke er hugget eller banket inn i steinen.

© Shutterstock

Forskerne skiller helleristninger fra hellemalerier.

Mens en helleristning (også kalt petroglyf) er hugget inn i en overflate, er et hellemaleri (også kalt petrogram) malt med pigment på fjellet eller steinen.

I motsetning til helleristninger, er hellemalerier med andre ord flate og har alltid en annen farge enn underlaget.

I dagligtalen blir de to nært beslektede kunstformene noen ganger forvekslet med hverandre.

I Norden er spesielt Finland kjent for sine røde hellemalerier, som ble malt med jernholdige pigmenter i steinalderen.

Datering

Helleristninger er vanskelig å datere. Likevel kan forskere vanligvis anslå hvor gammel en helleristning er basert på faktorer som motivet eller nærliggende arkeologiske funn.

Ifølge ekspertene oppsto de skandinaviske helleristningene i to etapper og kan derfor deles inn i to ulike typer.

Jeger og fiskere på helleristning i Tanum i Sverige.
© Shutterstock

Veideristninger

Veideristninger oppsto i steinalderen mellom ca. 10 000 og 3000 f.Kr., med tyngdepunkt i Nord-Skandinavia.

De er knyttet til en jegerkultur og skildrer hovedsakelig ville dyr som rein, elg, hval og fisk.

Mens de første jegerkunstnerne gjengav motivene sine relativt realistisk, ble tegningene mer abstrakte senere i perioden.

Helleristninger av skip fra Tanum i Sverige.
© Shutterstock

Jordbruksristninger

Jordbruksristninger dukket opp i tiden rundt bronsealderen (ca. 1700 f.Kr.–500 f.Kr.), med tyngdepunkt i Sør-Skandinavia.

De er knyttet til en ny jordbrukskultur som kom til Skandinavia under bondesteinalderen.

Jordbruksristningene er i større grad knyttet til landbruket og forestiller bl.a. solen, mennesker, husdyr og skip.

Petroglyfer fra Nämfors.
© Creative Commons / Hans Lindqvist

Overgangsfase

Arkeologene er ikke alltid i stand til å rubrisere helleristninger. Både Ausevik i Norge og Nämfors i Sverige er eksempler på helleristningsfelt som motivmessig danner en overgang mellem veide- og jordbruksristninger.

Internasjonal steinkunst?

Bedolina kartet - helleristninger fra Italia.

Bedolina-“kartet” fra Italia stammer fra et tidsrom mellom sen bronsealder og tidlig jernalder. Deler av det store uthuggede området er blitt fortolket som et topografisk kart.

© Creative Commons / Luca Giarelli

Helleristninger forekommer typisk i områder med mange åpne fjellvegger, hvor kunstnerne hadde plass til å utfolde seg.

Helleristningsfelt er områder med et spesielt stort antall helleristninger.

I noen tilfeller finnes helleristninger også på steder uten naturlige klipper – i Nord-Sjælland i Danmark har arkeologer funnet helleristninger på løse steiner, som for eksempel Engelstrupsteinen.

I Europa utenfor Skandinavia er helleristninger spesielt kjent fra Val Camonica-dalen i de italienske Alpene, Galicia i Nord-Spania, Skottland og det nordlige Russland.

Til tross for de store avstandene skiller ikke de ulike områdene seg stort fra hverandre rent stilmessig, og forskerne har pekt på at helleristninger i blant annet Italia og Spania minner om de nordiske.

Det tyder, ifølge en teori, på at det har vært en form for kulturell utveksling over hele kontinentet.

De største helleristningsstedene

Helleristningsfelt ved Alta i Nordnorge.
© Shutterstock

Alta, Norge

I Alta er det funnet over 6000 helleristninger i fjell som i steinalderen lå tett på havets overflate. Bildene av bl.a. store reinsdyrflokker ble laget av en jegerkultur i perioden 7000-2000 f.Kr.

Helleristningsfelt i Tanum i Sverige.
© Shutterstock

Tanum, Sverige

Tanum i Bohuslän er hjemsted for ca. 3000 helleristninger fra bronsealderen (1700-500 f.Kr.). Blant motivene – som den gang befant seg langs en fjord – er menn som blåser i lurer, samt langskip av samme type som det berømte danske jernalderfunnet: Hjortspringbåten.

Helleristningsfeltet ved Madsebakke på Bornholm.
© Shutterstock

Bornholm, Danmark

På klippeøya Bornholm er fjellskråningen Madsebakke ved Allinge spesielt kjent for sine helleristninger. Danmarks største helleristningsfelt inneholder 14 bilder av skip, fem solkors, fem fotspor og mange små forsenkninger (skåltegn). Symbolene er datert til 1100-500 f.Kr. De bornholmske helleristningene er hovedsakelig konsentrert på den nordlige delen av øya.

Gjenoppdagelsen

Lillehammers OL-piktogrammer inspirert av helleristninger.

Helleristninger er fortsatt populære i Skandinavia. Under de olympiske vinterlekene i Lillehammer (1994) var helleristninger inspirasjon for piktogrammene som ble brukt i lekenes grafiske design.

© Public domain

I 1627 publiserte den norske lektoren Peder Alfssøn sine tegninger av helleristninger i Bohuslän i Sverige.

For første gang i nyere tid ble den skandinaviske offentligheten oppmerksom på fortidens bergkunst.

Under nasjonalromantikken på 1800-tallet ble jakten på helleristninger i Norge, Sverige og Danmark intensivert.

I 1848 satte den første boken om skandinaviske helleristninger fart på spekulasjonene om hva de de mystiske tegnene betydde.

I første halvdel av 1900-tallet så de fleste arkeologer helleristningene som et uttrykk for en fruktbarhets- og solkult i bronsealderen.

I dag erkjenner mange forskere at vi sannsynligvis aldri vil avdekke den fulle sannheten om de gåtefulle bildene fra fortiden.

Tegnenes mange fortolkninger

Engelstrupsteinen (kopi) med helleristninger.

Helleristninger finnes også som frittstående steiner. Her en kopi av den danske “Engelstrupsteinen”, som stammer fra bronsealderen.

© Creative Commons / Christian Reinboth

Forskerne er ikke enige om helleristningenes betydning.

Helleristningene ble laget lenge før skriften nådde Nord-Europa, og det finnes ingen skriftlige kilder til tegnene, som derfor fortsatt er innhyllet i mystikk.

Siden helleristninger av dyr noen ganger er plassert i nærheten av kjente dyrespor, har historikerne ofte antatt at tegningene var en slags jaktmagi.

Hvis en jeger for eksempel ønsket å nedlegge et reinsdyr, kunne han ifølge denne teorien lage en helleristning av et reinsdyr, og gjennom tegningen på magisk vis få makt over dyret.

Mot teorien om jaktmagi står det faktum at helleristningene kun viser et lite utvalg av de dyreartene som fortidens skandinaviske jegere hadde på menyen.

Andre forskere hevder at helleristningene – spesielt de svært realistiske tegningene fra jegersteinalderen – rett og slett er datidens kunstneres forsøk på å avbilde virkeligheten.

Atter andre forskere anser bildene som symboler, hvis betydning er vanskelig å gjennomskue i dag.

De elskende fra Vitlycke.

De elskende fra Vitlycke.

© Wikimedia Commons

Paret fra Vitlycke

Jordbruksristningene, som spredte seg med jordbruket i Skandinavia, hadde muligens en religiøs funksjon.

Bilder av solen, skip, pløying, husdyr og menn med erigert lem har blitt tolket som uttrykk for en kult der solen og fruktbarheten sto i sentrum.

Ifølge denne teorien var helleristningene hellige tegn som skulle sikre at kornet vokste på åkrene og at både mennesker og dyr kunne sette levedyktig avkom til verden.

Helleristningsfeltene kan ha vært steder hvor kultens medlemmer samlet seg til religiøse seremonier.

Arkeolog Flemming Kaul, som har sammenlignet helleristninger med samtidige tegninger på bl.a. barberkniver, ser bergkunsten som et uttrykk for bronsealderens tro og myter.

En nyere teori er at helleristningene markerte eierskap.

Ifølge denne teorien brukte de lokale stammesamfunnene tegnene til å synliggjøre at et områdes byttedyr eller kveg tilhørte dem.

Forskeren David Vogt har analysert en stor mengde helleristninger fra bronsealderen ved beitemarker i Østfold i Norge som markeringer av kveg- og beitetilhørighet.

Helleristningene viser bl.a. krigere med hjelmer og sverd som kunne håndheve de lokale høvdingenes eiendomsrett.

Helleristningenes elementer

Slangen - petroglyf fra Tanum.

“Slangen” fra Tanum.

© Shutterstock

Helleristningenes dyr, mennesker og gjenstander opptrer ofte enkeltvis og uten innbyrdes relasjoner.

Noen figurer danner imidlertid grupper som inngår i tegneserieaktige scener – for eksempel viser helleristningene i Alta blant annet jakt på flokker av reinsdyr.

Hva enten den enkelte fjelloverflaten er dekorert med en scene eller løsrevne symboler, går visse elementer igjen.

Skåltegn rundt og inne i et solkors.
© Creative Commons / Helga Steinreich

Skåltegn

Et skåltegn er en rund fordypning i fjellet. Skåltegnet er den enkleste og mest utbredte helleristningen og inngår ofte i andre helleristninger, for eksempel som «solstråleprikker» rundt et soltegn. Visse grupper av skåltegn gjengir muligens stjernebilder.

Helleristning av hval fra Tanum.
© Shutterstock

Ville dyr

Helleristningenes fauna omfatter hjort, elg, rein, bjørn, hval, fisk og fugler.

Symbol for sol på jernalder-steinristning.
© Shutterstock

Solhjul/solkors

Solhjulet eller solkorset er et rundt symbol for solen. I enkelte helleristninger holdes solen oppe av et slags stativ.

Rock carvings av skip i Torhamm i Blekinge, Sverige.
© Shutterstock

Skipet

Mange helleristninger lå nær vannet, og lange bronsealder-fartøyer er et utbredt motiv. Skipene hadde sannsynligvis også en mytisk betydning. Flere helleristninger av båter er nemlig lastet med soltegn – angivelig ut fra en forestilling om at solen hver dag ble seilt over himmelhvelvingen.

Grafisk gjengivelse av en helleristning av et menneske som pløyer.
© Wikimedia Commons

Landbruk

Flere helleristninger viser pløyescener med oksetrukne ploger. Scenene er muligens knyttet til et fruktbarhetsritual, da plogmannen som regel er fremstilt med fallos. Et annet landbruksmotiv er oksetrukne vogner med fire hjul.

Prosesjon og båter.
© Shutterstock

Prosesjoner

Noen helleristninger forestiller tilsynelatende ulike former for opptog eller forsamlinger, bl.a. av lurblåsere og av krigere med hevede kampøkser.

akrobater-skip-helleristning
© Jonas Sjöwall Haxø/HISTORIE

Akrobater

Flere helleristninger viser akrobater i krumspring over skip. Akrobatikken er trolig en del av et ritual. Arkeologene antar, basert på bl.a. en kvinnelig akrobatfigur med snoreskjørt fra et bronsealderfunn i Grevensvænge, Danmark, at et flertall av de helleristede akrobatene forestiller unge kvinner.

Fotavtrykk som helleristning.
© Creative Commons / Hans-Peter Balfanz

Føtter

Avbildninger av fotavtrykk er utbredt i hele Norden. Det er den eneste helleristningen hvor motivet ofte gjengis i naturlig størrelse. Ifølge en omstridt teori var fotavtrykkene del av en seremoni som markerte overgangen fra barn til voksen.

Fra helleristninger til runer

Runer på den store Jellingsteinen.

Runer og båndslyngninger på den store Jellingsteinen i Danmark fra ca. 965 e.Kr. På dette tidspunkt i vikingtiden snakker man ikke lenger om helleristninger.

© Shutterstock

De fleste helleristningene i Sør-Skandinavia stammer fra bronsealderen, men helleristningskunsten overlevde også inn i jernalderen (ca. 500 f.Kr.-750 e.Kr.).

I begynnelsen av vår tidsregning, noen generasjoner etter at de siste helleristningene ble laget, nådde en ny uttrykksform de nordiske fjellveggene – runeskriften.

Men selv om runer også ble hugget inn i stein, forestilte skrifttegnene - i motsetning til helleristningene - ikke noe i seg selv.

Heller ikke figurene som vikingene noen ganger hugget inn ved siden av runene på runesteinene deres anses som helleristninger.