2) Elite-vikingkriger var kvinne
Mer enn hundre år etter funnet av en elite-vikingkrigergrav i Sverige, kunne forskerne i år fastslå at den avdøde krigeren var en kvinne.
Teorien om at vikingkrigeren, som ble begravd for over 1000 år siden sammen med to hester og flere gravgaver, var en kvinne og ikke en mann, ble luftet allerede i 1970-årene.
Men først i år kunne en DNA-analyse av krigerens skjelett endelig slå fast at det dreide seg om en kvinnelig kriger.
Skriftlige kilder har siden 1000-tallet fortalt om kvinnelige vikingkrigere som kjempet side om side med menn, men DNA-analysen var det første vitenskapelige beviset på at kildene snakker sant.
Oppdagelsen endrer ikke nødvendigvis ved den etablerte kunnskapen om kjønnsrollene i vikingtiden.
Vikingenes samfunn var nemlig sterk patriarkalsk, med en klar rollefordeling mellom menn og kvinner, men oppdagelsen viser at det også i vikingtiden fantes de som brøt med omverdenens normer.
Kvinnens eksklusive gravgaver viser at selv om hun ikke var typisk for datidens kvinner, var hun likevel sterkt respektert i sin samtid.
Den tanken er så oppløftende at oppdagelsen går rett inn på listens andreplass.
3) Enda en Dødehavsrull-hule er funnet
I begynnelsen av 2017 gjorde arkeologer fra Hebrew University et av de største funnene på 60 år i ørkenområdet Qumran, som ligger på Vestbredden:
De fant en 12. hule som trolig har vært gjemmested for Dødehavsruller.
Fra før fins det rundt 800 slike skriftruller. Disse ble funnet i perioden 1947-1956, i elleve forskjellige steinhuler rundt om i ørkenen.
Dødehavsrullene er skriftruller med religiøse tekster som ble skrevet fra rundt 200 f.Kr.-100 e.Kr., og inneholder blant annet verdens eldste bibeltekster.
Skriftrullene ble trolig lagt i steinhulene for rundt 2000 år siden av områdets jøder, som forsøkte å gjemme dem fra romerne.
Den 12. hulen inneholder ingen Dødehavsruller, men indisier på at den har gjort det.
Langs hulens klippevegger lå det nemlig både potteskår og rester av pergament som svarer til funnene som er gjort i de elleve andre steinhulene der det faktisk ble funnet skriftruller.
Selv om det altså ikke ble funnet noen nye bibeltekster i hulen – trolig fordi de er stjålet – er funnet av hulen i seg selv spektakulært.
Funnet antyder at det kan være flere Dødehavsrull-huler der ute. Huler som kanskje heller ikke tyver har hatt adgang til, og der det derfor stadig fins gamle skriftruller som ble forsøkt stuet unna. Tenk hvilke tekster de kan romme?
4) Årelangt mysterium løst
Helt siden to løver i 1898 drepte og åt over tusen mennesker i Kenya i en periode på ni måneder, har ett spørsmål hengt over den uhyggelige fortellingen: Hvorfor?
I vår kom endelig forklaringen på løvenes høyst utypiske atferd.
Ved å undersøke løvenes kranier kunne forskerne se at de store kattedyrene har lidd av en så smertefull tannverk at de ikke har vært i stand til å nedlegge vanlige byttedyr på savannen.
I stedet gikk de to løvene, kalt "Ghost" og "Darkness", etter lokale jernbanearbeidere på tross av at løver egentlig helst unngår menneskekjøtt.
Oppdagelsen av løvenes tannverk gir svar på en over hundre år gammel og nesten mystifisert fortelling.
Fremover vil ingen kunne fortelle historien om de menneskeetende løvene uten å nevne deres fryktelige tannverk.
Det faktum gjør at oppdagelsen fortjener en flott fjerdeplass.
5) Historie har stor betydning
Listens 5. plass går ikke til et arkeologisk funn eller en ny vitenskapelig erkjennelse, men derimot til bekreftelsen av at behandlingen av vår felles historie så avgjort ikke er likegyldig.
For i 2017 skapte Japans bruk av sexslaver under 2. verdenskrig enda en gang flere diplomatiske kriser.
Den direkte anledningen var oppføringen av en statue i den amerikanske byen San Francisco til ære for de mange tusen sørøstasiatiske kvinnene som ble tvunget til å prostituere seg for japanske soldater.
Det fikk borgermesteren i den japanske byen Osaka til å kreve søsterskapet mellom hans by og San Francisco opphevet.
Krisen mellom de to byene oppsto bare få uker etter at den japanske regjeringen protesterte over at Sør-Korea hadde invitert en av de få nålevende koreanske såkalte trøstepikene med på en offisiell middag, der blant andre USAs president Donald Trump deltok.
Begivenhetenes forløp minner oss alle på at historie først og fremst handler om virkelige mennesker som har levd, tenkt og følt.
Og så reiser de en rekke eviggyldige spørsmål om hvor lenge et land skal stå til ansvar for sine krigsforbrytelser – og om krigsforbrytelser overhodet kan glemmes.