I Kasakhstan har arkeologer funnet ruinene av en 4000 år gammel pyramide.
Pyramiden er den første i sitt slag som er funnet på de sentralasiatiske slettene.
Pyramiden har vært dekorert med bilder av hester og ryttere, og stedet har trolig vært en helligdom i nomadefolkenes tilbedelse av hesten.
Pyramiden var "avansert byggverk"
Arkeologer fra Det eurasiske nasjonale Gumiljov-universitetet (ENU) har arbeidet ved Kyrykungir, 300 kilometer sør for hovedstaden Astana siden 2014.
Tidligere har de bl.a. funnet graver fra hunerne og sakaene, samt små bronsekuler, potteskår og spor etter matvarer. Nå har arkeologene også gravd ut ruinene av en stor bygning som forskerne mener har vært en pyramide.
Restene av fundamentet viser at bygningen var sekskantet med 13 meter brede sider som smalnet av mot toppen.
Monumentet var trolig en trappepyramide med høye trinn på utsiden - slik vi kjenner det fra bygninger i Mellom-Amerika, som Chichen Itza i Mexico.
Forskerne mener imidlertid at den kasakhiske pyramiden, som ble bygget rundt 2000 f.Kr., også hadde flere sirkulære rom i midten.
"Det er en svært sofistikert og kompleks struktur", sier Ulan Umitkalijev, leder for det historiske fakultetet ved ENU.
Ifølge forskerne var pyramiden i Kasakhstan en trappepyramide, i likhet med Chichen Itza-pyramiden i Mexico. Det 30 meter høye tempelet ble bygget av mayaene på 700-tallet - mer enn 2500 år etter den nyoppdagede helligdommen i Sentral-Asia.
Hovdyr prydet helligdommen
På restene av pyramidens yttervegger har arkeologene funnet avbildninger av hester. Andre steder i Kyrykungir-utgravningen ble det funnet smykker og potteskår som også var dekorert med rytterfolkenes trofaste følgesvenn.
Ifølge Ulan Umitkalijev viser funnene at stedet var et kulturelt sentrum allerede i bronsealderen: "Allerede den gang var hestekulten ekstremt viktig, noe funn av hesteknokler rundt bygningen viser."
I en pressemelding forteller han at det enkelte steder også var avbildninger av kameler.
Hesten var en uunnværlig del av livet til de ulike nomadefolkene som levde på de sentralasiatiske steppene i årtusener.
Folkeslag som skyterne, hunerne og mongolene brukte hester på de store folkevandringene, men de ble også brukt av krigerne i de fryktinngytende invasjonshærene som kunne utføre lynangrep og tilbakelegge store avstander.
Hunernes barn lærte å ri og stelle hester fra de var så små som tre år gamle.
Dessuten var hestene også viktige som matkilde, ettersom rytterne drakk hoppemelk og brukte kjøttet i matlagingen.
Tidlig på 500-tallet skrev historikeren Zosimus, som bodde i Konstantinopel, at "hunerne lever og sover på hestene sine".
Det nye funnet viser etter alt å dømme at de gamle steppefolkene også bygde pyramider for å hedre sine hellige husdyr.
Ruinen viser at pyramiden i Kasakhstan var sekskantet med sider som var 13 meter lange på bakkenivå.