I oldtidens Megiddo, en stor handelsby i dagens nordlige Israel, har arkeologer undersøkt et skjelett funnet i 2016, som tilsynelatende har fått gjennomført trepanasjon ved å få kuttet fire linjer inn i kraniet slik at en del av hjerneskallen kunne fjernes.
Undersøkelser viser at mannen ble gravlagt sammen med sin yngre bror og levde rundt 1500 f.Kr. – han er dermed det tidligste eksemplet på denne formen for hjernekirurgi i det nære Østen.
Tre cm hull ble skåret i kraniet
Under trepanasjon fjernes en del av hodeskallen med sikte på å behandle det som regnes som sykdommer i hjernen. Så langt tilbake som i steinalderen er det eksempler på trepanasjon, og inngrepet ble utført over hele kloden – fra Sør-Amerika til Asia.
«I det nære Østen ser vi det ikke så ofte, det er bare rundt et dusin eksempler på trepanasjon i hele regionen», sier bioarkeolog Rachel Kalisher fra American Brown University, som har stått i spissen for undersøkelsen.
De tre cm lange linjene som er blitt skåret ned i kraniet, kan fortsatt ses, selv om hodeskallen har tatt skade i årenes løp.
De fleste tidlige eksempler på trepanasjon bruker det som kan kalles «skrapemetoden», der en skarp gjenstand, typisk en flintstein, gjentatte ganger ble kjørt over det samme stedet på hodeskallen, så den til slutt skrapte et hull helt inn til hjernen.
Den eldste av de to brødrene har imidlertid fått utført nøyaktige snitt i hodeskallen med spesielle instrumenter, som skapte et hull som var omtrent tre cm i bredden og lengden. Dette tyder på at det ble utført av en profesjonell.
Begge metodene har utvilsomt vært svært smertefulle, men det var faktisk mulig å overleve. Arkeologene kjenner til flere eksempler på personer som har gått rundt med hull i hodet i årevis etter operasjonen.
Spedalskhet er spesielt smittsomt innen familien
Megiddo var en av de rikeste byene i oldtidens nære Østen fordi den kontrollerte deler av Via Maris, en viktig handelsrute som forbandt Egypt, Syria, Mesopotamia og Anatolia.
Brødrene var imidlertid en del av eliten i den rike byen og ble gravlagt med blant annet fin keramikk, smykker og matgaver. Den eldre broren var også lagt til hvile med hodeskallebiten som var blitt fjernet under operasjonen.
Skjelettenes knokler viser tydelig tegn på deformitet og andre skavanker.
Undersøkelser av skjelettene viser dessuten hull, porøsitet og tegn på betennelse, noe som viser at de led av en voldsom sykdom.
Ifølge Racel Kalisher tyder knoklenes deformitet på at brødrene var rammet av spedalskhet, men de skal nå DNA-testes for å bekrefte teorien. Hvis testen er positiv, vil de to brødrene være blant de tidligst kjente spedalske i verden.
«Lepra sprer seg ofte i familier, ikke bare på grunn av deres nære kontakt, men fordi mottakelighet for sykdommen i stor grad er påvirket av genetikk», sier Kalisher.
Til sammen tegner undersøkelsene et bilde av den tragiske skjebnen til de to brødrene for 3500 år siden. Den yngste broren døde først av sykdommen og har vært tenåring eller tidlig i 20-årene. Spedalskhet rammer ofte unge mellom 10 og 19 år spesielt hardt.
Noen år senere døde den eldste broren, som var mellom 21 og 46 år. Skjelettet hans tyder på at han har hatt sykdommen lenge, så det er mulig at han har smittet sin yngre bror. Trepanasjonen ble utført omtrent en uke før hans død og har sannsynligvis vært et desperat forsøk på å redde livet hans.