Hva er arkeologiens største svindelnummer?

Arkeologiens verden er beinhard, og sjansen for å gjøre det neste store funnet er så liten at mange gjennom årene har hjulpet historien en smule på vei med litt lim, lær og fingerferdighet.

Arkeologiens verden er beinhard, og sjansen for å gjøre det neste store funnet er så liten at mange gjennom årene har hjulpet historien en smule på vei med litt lim, lær og fingerferdighet.

John Cooke / Public domain

I 1912 gjorde amatørarkeologen Charles Dawson en oppdagelse som rystet vitenskapens verden.

I en grusgrav i Sør-England hadde han funnet beinrester fra et menneske som lot til å være the missing link – det evolusjonære binde­leddet mellom menn­esket og våre apelignende forfedre.

Knokl­ene av det såkalte piltdownmenn­esket besto av et menneske­krani­um med en kraftig kjeve.

Ifølge Dawson var det 500.000 år gammelt.

I flere tiår betraktet man det banebrytende funnet som et av arkeologiens viktigste, men i 1953 kunne nye dateringsmetoder avsløre at knoklene med stor sannsynlighet stammet fra middelalderen og derfor ikke kunne tilhøre noe fortidsmenneske.

Etter enda flere tester viste det seg at funnet var sammensatt av knokler fra et menn­eske og to forskjellige ape­arter, sannsynligvis orangutang og sjimpanse.

Dessuten hadde noen filet til tennene så de skulle ligne mennesketenner.

Det har aldri blitt oppklart hvem som sto bak svindelen. I mange år pekte pilen på flere ulike personer.

En stor undersøkelse i 2016 pekte ut Dawson som den skyldige.