Flammer

Hvor ble det første bålet tent?

I lang tid har forskere innbitt debattert når mennesket først temmet ilden. Nå kan en ny form for kunstig intelligens hjelpe oss med å komme nærmere et presist svar.

I lang tid har forskere innbitt debattert når mennesket først temmet ilden. Nå kan en ny form for kunstig intelligens hjelpe oss med å komme nærmere et presist svar.

Shutterstock

I flere tiår har et omdiskutert tema blant forskere vært når mennesker først fikk kontroll over ilden. De arkeologiske bevisene er få og tvetydige. Så langt har et av de klareste bevisene strukket seg ca. 300 000 år tilbake i tiden til en hule i Marokko hvor arkeologer har funnet rester av brent flintstein sammen med menneskekranier.

Ifølge den franske paleoantropologen Jean-Jacques Hublin ble steinene brukt som spydspisser av tidlige Homo sapiens. Et annet og mer omdiskutert funn ble gjort i Sør-Afrika i 2012, hvor amerikanske forskere fra Boston University analyserte bunnlaget i en hule og fant mikroskopiske spor etter brente dyreknokler og aske fra planter.

Funnet indikerer at menneskearten Homo erectus kan ha brukt hulen til å tilberede mat for rundt en million år siden.

VIDEO: Ilden skapte mennesket

Ny teknologi kan finne spor av ild

Det er imidlertid mulig at tidspunktet for menneskelig temming av flammene snart blir flyttet enda lenger tilbake i tid. For en gruppe israelske forskere offentliggjorde i juni 2022 en kunstig intelligens som kan identifisere nesten usynlige spor etter menneskeskapt ild.

Forskerne har trent den kunstige intelligensen ved å varme opp flintstein og deretter sette algoritmen til å identifisere subtile endringer i steinens reaksjon på UV-lys.

Den kunstige intelligensen har etter dette blitt brukt til å analysere flintredskaper fra et arkeologisk område, hvor den pekte ut flere steiner som hadde vært varmet opp til ca. 400 grader. Klassiske teknikker har i ettertid bekreftet at steinene har vært brent for ca. en million år siden – muligens av en tidlig menneskeart.

Forskerne håper at teknologien kan brukes til å gjøre nye arkeologiske ildfunn og gi oss mer kunnskap om hvor lenge menneskearter har behersket ilden.