Forskerne har flere metoder for å vurdere alderen på arkeologiske gjenstander.
Den eldste metoden er såkalt relativ datering, hvor forskere kan gi en overordnet – om enn litt unøyaktig – vurdering av alderen. Det kan f.eks. gjøres ved å sammenligne nye funn med tidligere funn som forskerne kjenner alderen på.
En annen klassisk metode er å undersøke jordlagene der funnene er gjort. De eldste gjenstandene vil typisk være nederst, og på denne måten kan forskerne datere funn fra forskjellige perioder i forhold til hverandre. Denne metoden ble bl.a. brukt til å datere oldtidsbyen Troja.
Slik blir funnenes alder avslørt
Forskerne kan velge mellom forskjellige metoder til datering av arkeologiske funn. Noen av de mest populære er karbon-14-datering, årringsdatering og stratigrafi.
Atomer avslører dødstidspunkt
Hvis forskerne ønsker mer presise dateringer, må de ty til naturvitenskapen.
F.eks. kan organiske funn – bl.a. et skjelett – dateres ved å måle mengden av karbon-14 i materialet. Levende organismer absorberer karbon-14 fra omgivelsene, men fra dødsøyeblikket vil mengden av stoffet begynne å synke. Derfor kan forskerne beregne når en organisme døde ved å måle mengden av karbon-14.
Er funnet av treverk, kan forskerne også se på bredden av årringene i treet og regne seg frem til når treet ble felt.
I noen tilfeller kan forskerne datere funnet helt ned til seks måneder og fastslå hvor treet stammer fra.
