Når arkeologer graver statuer fra antikken opp av bakken, mangler de gamle skulpturene ofte hodet.
I mange tilfeller er hodet - og eventuelt andre lemmer - brukket fordi de stikker ut fra overkroppen og er mer utsatt for brudd når statuer velter.
I andre tilfeller har statuene bevisst blitt "halshugget" av opprørere eller invaderende hærer som har forsøkt å undergrave herskerne som har fått reist skulpturer av seg selv som et symbol på sin makt.
"Hodet har stor makt, og skader på hodet ble sett på som en svært effektiv måte å skade makten på, enten det var en hersker, en gud eller bare en død sivilperson", sier Rachel Kousser, professor i oldtidskunst ved City University of New York.
Rundt om i verden er hodeløse statuer utstilt på en rekke museer - her på Glyptoteket i København.
Statuer ble gjenbrukt
En tredje årsak til de manglende hodene er at skulpturene rett og slett ble laget med løse hoder slik at statuene kunne gjenbrukes.
Særlig romerne laget ofte idealiserte standardkropper med hoder som kunne byttes ut - for eksempel når en ny keiser kom til makten, eller en populær person plutselig falt i unåde.
I disse tilfellene ble hodene på eksisterende statuer ganske enkelt byttet ut med et nytt hode i stedet for å lage helt nye statuer.
På samme måte kunne armene byttes ut, slik at statuene kontinuerlig kunne holde ulike gjenstander eller peke i ulike retninger.