De fleste besøkende på arkeologiske museer har nok lagt merke til at mange statuer fra oldtiden har skadde neser – hvis det i det hele tatt er noen nese igjen.
Noen få av statuene har blitt utsatt for hærverk og har med vilje fått nesen brukket. Det gjelder for eksempel en nesten 2000 år gammel marmorstatue av den greske kjærlighetsgudinnen Afrodite, som ble funnet i Athen.
Ifølge eksperter har vandalene trolig vært kristne fordi statuen også hadde fått et kors risset inn i pannen.
Mange antikke statuer har mistet enten hele nesen eller deler av den etter årtuseners kamp mot naturens krefter.
Armer og nese ryker med først
Men i de aller fleste tilfeller skyldes de manglende nesene normal slitasje. Når en statue har ligget i jorden eller stått utendørs i flere tusen år – der den har vært utsatt for vær og vind – vil de delene som stikker ut fra kroppen, være de mest slitte og porøse.
Dette gjelder blant annet armer, hode og nese. Disse kroppsdelene vil derfor brekkes av først når en gammel og skjør statue blir utsatt for tilfeldige støt eller slag.
Motsatt vil ikke de kroppsdelene som sitter bedre fast – f.eks. beina – ødelegges like lett. Et eksempel på dette er den berømte Venus fra Milo, som en gang sto i helfigur, men nå mangler begge armene.