Inntørkede ekskrementer er arkeologiens gull
I 99 prosent av menneskehetens historie har vi gjort vårt fornødne i det fri. En liten del av mange milliarder ekskrementer er bevart, og i dag er de forskernes viktigste kilde til kunnskap om våre forfedres matvaner, sykdommer og levevilkår.

Forskere fant i 2009 menneskehår i hyeneavføring.
Folk flest er naturlig nok lite begeistret for ekskrementer – ekle, illeluktende og fulle av bakterier som de er.
Men når det gjelder eldgammel, inntørket avføring – såkalte koprolitter – da jubler forskerne. Ekskrementene inneholder nemlig store mengder informasjon om de som produserte dem, og om maten de spiste.
Avføring blir vanligvis brutt raskt ned, men i tørre omgivelser som huler, ørken og i permafrost kan den bli bevart i årtusener. I mikroskop har vitenskapsfolk derfor kunnet identifisere plante- og beinrester i forhistorisk avføring.
I år 2000 oppdaget forskere en revolusjonerende metode til å hente enda flere opplysninger ut av ekskrementer.
Da greide de nemlig å trekke DNA ut av 2400 år gammel avføring funnet i en hule i Texas. DNA-analysen avslørte blant annet store mengder planterester som det ikke var mulig å se spor av i mikroskop.
Koprolitter omskriver historien
Siden gjennombruddet i 2000 har forskerne gjort flere overraskende oppdagelser ved å DNA-teste koprolitter.
I 2008 kom nyheten om at ekskrementer fra Paisley-hulene i delstaten Oregon var over tusen år eldre enn den eldste boplassen funnet i Amerika. Boplassen ligger ved Clovis i New Mexico, og er omtrent 13 000 år gammel, mens koprolittene i Paisley er hele 14 300 år.
«En annen ting vi oppdaget var at pre-clovisfolket var asiater», sier professor Eske Willerslev fra Center for Geogenetik ved Københavns universitet.
Willerslev og kollegene hans oppdaget også at Amerikas første innbyggere ikke var storviltjegere, slik man trodde: «De spiste alt mulig annet, og mange hadde bare planter som næringskilde».
Prøvene av Paisley-koprolittene som ble analysert, var basert på såkalt mitokondrie-DNA. Det kan vise om koprolittens opphav for eksempel er asiat.
Men Willerslev håper forskerne i fremtiden kan finne kjerne-DNA, og dermed for eksempel finne ut hvem Paisley-beboernes etterkommere er i dag.