Keltisk gull kan finnes ved enden av regnbuen

Ingen eksperter hadde forventet at den 2000 år gamle gullskatten skulle dukke opp så langt mot nord.

Ingen eksperter hadde forventet at den 2000 år gamle gullskatten skulle dukke opp så langt mot nord.

Wolfgang Herkt

På et jorde i den tyske delstaten Brandenburg har det dukket opp 41 gamle gullmynter. Myntene er ca. 2000 år gamle og litt av en sensasjon.

«Det er sjelden å finne gull i Brandenburg. Men ingen ville ha forventet at det skulle være keltisk», forklarer myntekspert Marjanko Pilekić.

Myntene, som kan dateres til mellom år 125 og 30 f.Kr., har verken merker eller tegn inngravert. De er formet som små skåler, noe som er typisk for keltiske betalingsmidler. I det sørlige Tyskland er det gjennom tiden gjort betydelige funn av keltiske mynter, for her lå kulturens arnested. Funnet langt mot nord forbløffer eksperter, for det bodde ikke keltere i Brandenburg.

Funnet er ytterst sjeldent og beviser at det i jernalderen var gode handelsforbindelser mellom det nordlige og sørlige Tyskland.

Kelternes kultur spredte seg over store deler av Europa – her markert med gult – men helt til dagens Brandenburg (markert med rødt) nådde den ikke.

© HISTORIE

Gull glimrer ved enden av regnbuen

De skålformede myntene kalles på tysk for «regenbogenschüsselchen» – regnbueskåler. Navnet har de fått fordi myntene før i tiden ofte dukket opp av jorda når bøndene pløyde åkrene sine etter regnvær.

På folkemunne het det seg at de skålformede myntene lå ved enden av regnbuen. Fortellingen kan ha inspirert til vår hjemlige myte om at en skatt skjuler seg ved enden av regnbuen.