En bjelke funnet i festningen Por-Bajin har omsider ført til en nøyaktig datering av det mystiske byggverket.
I Asia har trær fra år 775 et gjenkjennelig merke i årringene, og forskerne jublet derfor da de fant merket samt ytterligere to årringer.
Det betydde at bjelken fra den lille øya var blitt felt i år 777 e.Kr.
Dermed kunne Por-Bajins byggherre også slås fast:
I 777 regjerte Bögü Khan over det mektige Uighur-khanatet, som strakte seg fra området vest for Bajkalsjøen og helt ut til Stillehavet.
Da uighurenes khanat nådde sitt høydepunkt i ca. år 820, omfattet riket en stor del av det sørlige Sibir og nordlige Kina.
Khanen konverterte til den persiske profeten Manis tro, manikeismen, og historiske kilder beretter at hans undersåtter deretter gjorde opprør.
De grep til våpen for ikke å bli tvunget til å oppgi sin naturreligion.
Festningen er i virkeligheten et kloster
Ifølge den nederlandske forskeren Margot Kuitems, som deltar i utgravingene, tegner dateringen et helt nytt bilde som stemmer med de bygningene som arkeologene har blottlagt til nå:
“Por-Bajin ble opprinnelig bygget som et kloster for manikeistiske munker. Det forklarer også hvorfor komplekset ikke ble brukt etter Bögü Khans nederlag. Hvis øya hadde huset en festning, ville seierherrene ha overtatt den.”
På Sentral-Asias stepper har det levd tyrkisktalende nomadefolk i tusenvis av år. Fra 600-tallet til 842 dominerte en av stammene: uighurene. På 1200-tallet sluttet de seg til Djengis Khans mongoler.
Russiske arkeologer har tidligere slått fast at Por-Bajin ble hasteoppført i løpet av bare 1-2 år – trolig i forbindelse med at Bögü Khan konverterte til manikeismen i 763.
I 779 led han nederlag og døde under kampene mot sine opprørske undersåtter, hvorpå klosteret Por-Bajin (navnet betyr leirhuset) forfalt.
På 1700-tallet ble ruinene gjenoppdaget, og de første arkeologiske utgravingene fant sted i 1891.