Ny forskning viser at stigende temperaturer i den siste mellomistiden for 120 000 år siden førte til at neandertalere i Frankrike begynte å spise sine egne.
I 1999 ble skjeletter av seks neandertalere funnet i en hule i det sørlige Frankrike. Knoklene viste mange tegn på kannibalisme blant annet risser etter steinverktøy og bitemerker fra neandertaler-tenner.
Skjeletter var et mysterium i 20 år
Lignende skjeletter er funnet i Kroatia, Spania og Belgia, men hittil har det vært et mysterium om kannibalismen var kulturell – dvs. en del av et ritual – eller et desperat forsøk på å overleve.
Nå har de to franske arkeologene Emmanuel Desclaux og Alban Defleur analysert dyreknokler og andre etterlatenskaper funnet i samme hule i Rhône-dalen som neandertalerne lå i.
Undersøkelsene viser tegn på at overgangen fra istid kom svært plutselig: De arktiske temperaturene i Rhône-dalen skiftet til å bli enda varmere enn de er i dag.
“På få generasjoner endret landskapet seg totalt”, forteller Desclaux.
Neandertalernes spisevaner:
- Var primært kjøttetere i motsetning til for eksempel tidlige Homo sapiens.
- Hadde behov for 5000 kalorier om dagen.
- Spiste planter med smertelindrende salicylsyre når de var syke.
Varmere vær var en dødsdom
Det varmere været betydde at neandertalerenes primære mat – mammuter og reinsdyr – forsvant og ble erstattet av små gnagere og slanger som fortidsmenneskene hadde problemer med å leve av.
Neandertalernes egne knokler viser også tegn på underernæring, så kannibalisme har sannsynligvis vært det siste desperate forsøket på overlevelse.
