Riikka Saarinen / Turku Museum Center & rarrarorro/Shutterstock.com
Korstog, Finland, svaerd

Korsridder-gravplass funnet i Finland

Et korsriddersverd som ble funnet under utgraving for jordvarme har ført arkeologene til en uutforsket del av Finlands historie. Området viste seg å være et gravsted fra en dramatisk periode.

En grunneier i Salo i det sørvestlige Finland fikk seg en overraskelse da han gikk rundt på jordene sine på sensommeren.

I en haug med jord fra en geotermisk utgraving stakk det ut en jernbit.

Da grunneieren trakk i jernbiten, sto han plutselig med et sverd i hånden. Sverdet var ramponert, men intakt og tydeligvis svært gammelt.

Arkeolog Juha Ruohonen fra universitetet i Åbo ble umiddelbart tilkalt. Da han undersøkte sverdet, innså arkeologen at det ikke bare var gammelt - det var en ekstremt sjelden relikvie fra Finlands tidligste år.

"Sverdet er typisk for korsfarerperioden (1050-1150) med sin rette parerstang (tverrstangen mellom bladet og skjeftet, red.) og tresidede ovale sverdknapp", sier Ruohonen i en pressemelding.

Etter nærmere undersøkelser i området ble det klart at dette var en ekte grav, ikke langt fra en gammel middelalderkirke i byen. I graven fant arkeologene menneskeknokler, jernstumper og et belte med spenne dekorert med 30 bronserosetter.

Gravfunn kaster lys over glemt fortid

Funnet er oppsiktsvekkende fordi det nesten ikke finnes arkeologiske funn fra denne perioden i Finland.

1100-tallet var en tid preget av vold og uro i området som senere ble til Finland. Inspirert av de europeiske korstogene til Det hellige land innledet Sverige på den tiden et korstog mot de finske områdene.

Ved å omvende finnene til kristendommen håpet Sverige å få kontroll over området og dermed de viktige handelsrutene østover.

Korstog, Finland, bæltespænde

Korsfarerens belte var dekorert med 30 bronserosetter. Sammen med bronseornamentene fant forskerne dessuten biter av korsfarerens klær.

© Juha Ruohonen / University of Turku, archaeology

Historikerne vet lite om hvordan korstogene utspilte seg, dels på grunn av manglende funn og dels fordi de tidligste skriftlige kildene ikke ble nedtegnet før på slutten av 1200-tallet.

Funnet i Salo kan derfor bidra til å kaste nytt lys over en periode som på mange måter fortsatt er et mysterium. Ikke minst fordi korsfarergraven ikke var alene.

Det viste seg nemlig å være en hel gravplass der. Så langt har arkeologene avdekket totalt åtte graver, og de forventer å finne flere, kanskje opptil 100.

Undersøkelsen av sverdet og andre gjenstander er i full gang og forventes å være ferdig i 2024.