Et internasjonalt team av forskere fra Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi i Tyskland har oppnådd en banebrytende bragd – for første gang noensinne har det vært mulig å trekke ut menneskelig DNA fra en gjenstand fra den eldste steinalderen.
Forskerne har funnet DNA i en cirka 20 000 år gammel hjortetann som har hengt i et halskjede. På sikt kan den nye metoden hjelpe oss å lære mye mer om våre eldste forfedre.
Hjortetannen ble funnet i den berømte Denisova-hulen i Altaj-fjellene i det sørlige Sibir, som i mange tusen år fungerte som bosted for Homo sapiens – og før det for menneskets utdødde søskenbarn, de mystiske denisovanerne.
Fra DNA-prøvene klarte forskerne å lage en genetisk profil av personen som hadde på seg anhenget. De var i stand til å fastslå at eieren av anhenget var en kvinne, og at hun var nært beslektet med de nordeurasiske folkene som først og fremst bodde lenger mot øst i Sibir.
Tannen kan ha hengt rundt kvinnens hals, mener forskerne. DNA-strengene i snoren er kunstnerisk fortolkning.
Grundig vasking er nøkkelen til den nye DNA-metoden
Forskerne har laget en metode som gjør det mulig å isolere DNA fra hudceller, svette eller andre kroppsvæsker som har blitt absorbert av porøst materiale. Det betyr at når en person for 20 000 år siden har rørt ved for eksempel knokler eller tenner, er det en mulighet for at forskere nå kan isolere DNA-et deres.
«Mengden menneskelig DNA vi kan gjenvinne, er utrolig. Nesten like mye som om vi hadde hatt en mennesketann», forteller studiens hovedforfatter Elena Essel.
Elena Essel fra Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi arbeider med tannen i laboratoriet sitt.
Forskernes nye metode er spesielt imponerende fordi den er fullstendig ikke-invasiv og ikke-destruktiv.
Etter å ha testet forskjellige kjemikalier på knokler og tenner fant det tyske forskerteamet ut at hvis knoklene bare ble vasket grundig i en oppløsning som inneholder fosfat og varmt vann, kunne det vaskede DNA-et lett registreres. Den grundige vasken har også den fordelen at den renser ut porer og små sprekker hvor rester av DNA typisk vil kunne gjemme seg.
«Man kan si at vi har laget en vaskemaskin for antikke gjenstander. Ved å vaske dem i temperaturer på opptil 90 grader er det mulig å trekke ut DNA fra spillvannet uten å skade gjenstanden», forteller Essel.
En ny start for genforskning
I forskningsartikkelen utgitt i tidsskriftet Nature fastslår antropologene på Max Planck-instituttet at deres nye DNA-metode vil bli starten på en ny æra innenfor forskning på fortidens gener.
Verktøy, smykker og personlige gjenstander laget av knokler og tenner kan nå gi forskere viktig kunnskap om menneskene som brukte dem. Tidligere har forskningen vært begrenset av at arkeologer og antropologer har funnet mange gjenstander, men det har vært nærmest umulig å finne ut nøyaktig hvem de tilhørte.
Med denne metoden kan gjenstander og personer knyttes sammen i større grad, noe som kan gi et mye mer presist og nyansert bilde av flere tusen år gamle mennesker og deres samfunn og kulturer.
Den undersøkte tannen ble funnet i Denisova-hulen av russiske arkeologer tilbake i 2019.