For 3000 år siden ble kobber i store mengder hentet opp av Timnadalen i Israel. Historikere og arkeologer mener at sjaktene i dalen er restene av kong Salomos sagnomsuste gruver.
Kobber gjorde ifølge Bibelen Salomo steinrik, men kun få av hans etterfølgere fikk del i inntektene fra Timna, som ligger
30 km nord for Eilat. Rundt år 850 f.Kr. ble gruvene plutselig forlatt.
Et team av eksperter har møysommelig gått gjennom rester av kull og har nå fastslått at mangelen på kvalitetsved stengte gruvene. Bare det beste treverket kunne brukes til å smelte kobber, men veden tok slutt:
«Etter som tiden gikk, brukte de (israelittene, red.) mindre og mindre av treverket de fra starten visste var best. Og de begynte å samle ved lenger og lenger unna», avslutter arkeobotaniker Mark Cavanagh fra Tel Aviv University.
Kong Salomos søyler kalles Timnadalens mest berømte steinformasjoner. Områdets porøse sandstein gjorde det lett å hakke løs kobberforekomstene.
Romerne blåste nytt liv i gruvene
Kong Salomos gruver drepte all vegetasjonen i det sørlige Israel fordi gruvearbeiderne til slutt måtte felle små trær og busker. Brenselet kunne imidlertid ikke få opp temperaturen så mye at kobberet oppnådde fortidens høye kvalitet.
Gruvene var derfor ikke lenger lønnsomme og ble forlatt, mener forskerne.
Gruvedriften vendte tilbake først vel 1000 år senere, da nabateerne og romerne begynte å importere godt brensel langveisfra.