Munk fant forhistorisk supermenneske
Nye undersøkelser viser at den forhistoriske menneskearten denisova var mer utbredt enn tidligere antatt og i stand til å leve på over 3000 meters høyde. DNA fra supermennesket påvirker fortsatt enkelte mennesker i dag.
Da en buddhistisk munk i 1980 gikk opp til en kinesisk fjellgrotte for å be, gjorde han en uventet oppdagelse – en halv underkjeve som var usedvanlig stor. Han brakte funnet med hjem til sitt kloster, der det lå i 30 år før det ble donert til forskning.
Nå kan en internasjonal gruppe av forskere fra bl.a. Danmark og Kina avsløre at kjevepartiet er omlag 160.000 år gammelt og stammer fra et medlem av menneskearten denisova.
Bare funnet ett annet sted i verden
Fram til nå er rester av denisova-mennesker bare funnet i én enkelt grotte i Sibir. Det enestående funnet fra Kina tyder på at menneskearten levde flere steder i Asia inntil den døde ut for omlag 50.000 år siden.
Den kinesiske grotten som kjevepartiet ble funnet i ligger på 3280 meters høyde – og det er overraskende at fortidsmenneskene var i stand til å leve i denne høyden. Foreløpige undersøkelser tyder imidlertid på at denisovaene hadde spesielle gener som gjorde dem i stand til å leve i den tynne luften i såpass barske omgivelser.
“De var i stand til å tilpasse seg miljøer i enorme høyder og med lavt oksygeninnhold lenge før homo sapiens”, forteller forskeren Dongju Zhang.
Tibetanere har fortsatt denisova-DNA.
DNA-undersøkelser har vist at denisovaer og homo sapiens ikke levde adskilt. Derfor har noen mennesker fortsatt spor av denisova-DNA.
Dette er særlig konstatert hos tibetanere. Den genetiske arven fra fortidsfolket bidrar til å forklare tibetanernes spesielle evne til å leve i store høyder.