Først antok forskerteamet at personer uten tilknytning til biskopen hadde lagt det dødfødte barnet i kisten. På 1600-tallet var det helt avgjørende for troende at barna deres ble døpt før de døde slik at de kunne begraves i innviet jord – ellers kom de ikke til himmelen.
Derfor kunne desperate foreldre ha lagt sitt dødfødte barn i biskopens kiste – så fosteret fikk følge med ham til Paradisets hage. Men forskerne tok feil.
Biskopens slekt døde ut
DNA-analyser viser at gutten med stor sannsynlighet var Peder Winstrups barnebarn. Byltens plassering under biskopens ben tyder på at foreldrene har skaffet seg adgang til krypten flere år senere, åpnet sarkofagen og gjemte liket i all hast.
Dermed kom biskop Winstrup til å hvile sammen med barnebarnet, hvis død betydde at slekten hans døde ut. Sønnen Peder Pedersen Winstrup fikk nemlig ikke flere barn. Biskopen hadde også to døtre, men de etterlot seg ikke barn.
Se videoen om skanningen av byltens innhold: