Man måtte nesten bruke lupe for å få øye på dem i de små utgravningshullene ved Hov, sør for Lillehammer.
Fem bittesmå gullbiter, omtrent på størrelse med en fingernegl og tynne som papir, er funnet av norske arkeologer. Til tross for at de var så små, var de likevel prydet med innstemplede motiver, vanligvis av en mann og en kvinne i forskjellige typer klær, smykker og frisyrer, forteller arkeologene.
Det er såkalte gullgubber som arkeologene har gravd og børstet seg frem. Dette er en svensk betegnelse på små gullblikkfigurer fra germansk jernalder - i Norge kjent som merovingertiden - som startet rundt 550 e.Kr. og strakte seg inn i vikingtiden.
Arkeologene har ved tidligere utgravninger funnet 30 gullgubber ved Hov og mener at det en gang i tiden lå et hedensk tempel her, et såkalt "gudehov", der det blant annet ble utført ofringer.
Var gullplatene inngangsbilletter?
Arkeologene hadde ellers snakket om at de ikke ville bli altfor skuffet hvis de ikke fant flere gullgubber denne gangen. Men så var det plutselig noe som glimtet i jorden.
"Jubelen sto i taket", forteller arkeolog Kathrine Stene fra Universitetet i Oslo. "Mer spektakulært enn dette blir det ikke."
Hun er prosjektleder for utgravningen, som har pågått i hele sommer og utover høsten i forbindelse med oppgraderingen av E6 mellom Mjøsbrua og Lillehammer.
De fem gullgubbene funnet ved Hov i Norge. Detaljgraden er høy størrelsen tatt i betraktning.
Tre av gullgubbene ble funnet der veggen i gudehovet en gang sto. De to andre ble funnet i stolpehull.
Å finne en gullgubbe er spektakulært i seg selv, men disse fem gullgubbene byr på noe ekstra: De ble funnet og gravd ut der de mest sannsynlig ble lagt en gang.
"Det er veldig spennende at vi kan knytte gullgubbene til de ulike delene av bygningens konstruksjon", sier Kathrine Stene.
En av teoriene om bruken av gullgubbene er at de kan ha vært en slags inngangsbillett til tempelet. Men en inngangsbillett finner man neppe under en vegg.
I stedet tror arkeologene nå at de var en form for religiøs handling for å beskytte bygningen.
Utgravningsleder Katrine Stene viser frem en av de bittesmå gullgubbene.
Tempelet kan ha vært brukt i 400 år
Gudehovet ved Hov ble oppdaget ved en ren tilfeldighet i 1993. Fylkeskonservator Harald Jacobsen kom kjørende langs E6 og la merke til landskapet.
Han syntes det lignet det arkeologene kaller kulturlag - jordsmonn som er preget av spor etter menneskelig aktivitet. En forundersøkelse ga ham rett, og funnet av to gullgubber viste at dette ikke var noe alminnelig sted.
Det er imidlertid fortsatt mye arkeologene ikke vet sikkert om det gamle tempelet. De tror for eksempel at gudehovet var i bruk fra ca. 600 til 1000-tallet, men i løpet av høsten og vinteren vil karbon 14-dateringer gi sikrere svar.
De tror også at bygningen var rent religiøs:
"Det var sannsynligvis ikke her de holdt sine fester. De var nok knyttet til en større sal, men kanskje hadde de drikkeseremonier her. Muligens var det bare en utvalgt krets av samfunnet, eliten, som fikk komme inn, sier Stene.
I løpet av de siste par hundre årene er det funnet gullgubber mange steder i Skandinavia. Ikke minst på Bornholm, der det ifølge de siste oppdaterte tallene fra 2019 er funnet 2708 av Skandinavias i alt 3243 gullgubber.