Sjømat var, i langt høyere grad enn tidligere antatt, en av neandertalernes absolutte livretter. Nye funn tyder til og med på at våre fjerne slektninger var like flinke til å fiske som oss selv.
Fram til nå har vitenskapen bare hatt få beviser på at neandertalerne skaffet seg mat fra havet, men det har endret seg radikalt etter at et forskerteam undersøkte den portugisiske grotten Figueira Brava.
Da neandertalerne levde i Figueira Brava for 100.000 år siden, lå grotten ca. to kilometer fra havet.
Spiste alt godt fra havet
Her levde neandertalere for ca. 100.000 år siden, og deres etterlatenskaper viser at de spiste alt fra fisk til krabber og endog delfiner.
Ifølge forskerne fant de enkelte steder i grotten opp til 370 kilo muslingskall per m2. Dertil kom forsteinede knokler fra en rekke andre dyr.
Funnene avslører at minst halvparten av neandertalernes føde ble hentet fra havet.
I grotten fant forskerne bl.a. forsteinede krabbeklør som neandertalerne hadde knust for å få ut kjøttet.
Sjømat som neandertalerne spiste
Krabber og muslinger spiste neandertalerne i store mengder.
Ål og sel sto også på neandertalmenyen.
Haier og delfiner fant forskerne også knokler fra i grotten.
Knuser tidligere teorier
Den oppsiktsvekkende oppdagelsen punkterer teorien om at homo sapiens var de eneste som fanget fisk og skalldyr, og at det var derfor det moderne mennesket utkonkurrerte neandertalerne.
Ifølge professor João Zilhão fra Barcelonas universitet viser hans forskergruppes funn – i likhet med andre nyere funn – at neandertalerne og homo sapiens stort sett var like.
