Norske arkeologer mener å ha funnet verdens eldste runer

Arkeologene har funnet gåtefulle tegn og mønstre på en opptil 2000 år gammel stein.

Arkeologene har funnet gåtefulle tegn og mønstre på en opptil 2000 år gammel stein.

Alexis Pantos/KHM, UiO

I mer enn et år holdt de det hemmelig.

De norske arkeologene hadde gravd seg fram til et potensielt historisk funn i nærheten av Tyrifjorden.

For før nyheten var klar til å bli delt med verden, ville arkeologene være så sikre som mulig i sin sak.

Derfor har arkeologene fra Historisk museum i Oslo gransket funnene på en eldgammel runestein med gåtefulle inskripsjoner siden de gravde den fram høsten 2021.

Konklusjonen? Innskriftene i steinen ser ut til å være mellom 1800 og 2000 år gamle. De er med andre ord de eldste som er funnet hittil.

Brente knokler og trekull avslørte alderen

Det oppsiktsvekkende funnet ble oppdaget da arkeologene undersøkte et historisk gravområde ved Tyrifjorden.

I en av gravene oppdaget de en stein med en rekke runeinnskrifter.

I samme grav fant de noen brente knokler og noe trekull som de analyserte ved bruk av karbon-14-datering som kan beregne organismers alder ved å se på karbonet i materialet.

Steinen måler ca. 30 x 30 cm og kalles «Svingerudsteinen» etter funnstedet noen kilometer vest for Oslo.

© Alexis Pantos/KHM, UiO

Og på bakgrunn av analyseresultatene kan de nå avsløre den antatte alderen på runene, som trolig har blitt risset inn mellom år 1 og år 250 e.Kr., ifølge den norske gruppen.

Det betyr at innskriften kan spores helt tilbake til det som er kjent som den romerske jernalderen.

Samtidig utgjør funnet det eldste eksempelet på skriftspråk som noen gang er funnet i Skandinavia.

Åtte runer står fram

Siden den rødbrune sandsteinen ble gravd ut, har ikke arkeologene bare arbeidet for å kunne datere den, men også for å kunne tyde hva som står skrevet.

På forsiden av steinen er det åtte helt tydelige runer.

Hvis man omskriver dem til latinske bokstaver, står det ifølge arkeologene «idiberug».

Det har fått teamet til å gjette på at steinen kanskje har vært reist for en kvinne ved navn Idibera som kan være begravet på stedet – eller kanskje har intensjonen vært å skrive et slektsnavn.

Ifølge arkeologene står det «Idiberug» på innskriften. Det kan bety «til Idibera» og vise til en kvinne som ble gravlagt i området.

© Alexis Pantos/KHM, UiO

Måten man brukte runer på, varierte en god del, særlig i begynnelsen, og språket har også endret fra disse runene ble risset inn, og fram til vikingtiden og middelalderen.

Det er derfor en utfordring å tolke budskapene på steinen, som har flere typer innskrifter.

Noen linjer danner en form for gittermønster, mens det andre steder er noe som ser ut som små sikksakkfigurer.

Det er ikke alle tegnene som gir språklig mening, og man kan ifølge forskerne få inntrykk av at noen har etterlignet, utforsket eller lekt med skriften.

Steinen har fått navnet Svingerudsteinen, etter det stedet der den ble funnet, og ved å lære mer om innskriftene håper arkeologene å oppnå verdifull kunnskap om runeskriftens tidlige historie.