Når kom de første menneskene til Sør-Amerika?
Spørsmålet har ligget til grunn for en av de store kontroversene blant verdens arkeologer de siste tre tiårene.
Debatten raser nå på ny i kjølvannet av en studie av noe så eksotisk som skjellplater fra en utdødd art av kjempedovendyr.
Knokkelbitene er funnet i Santa Elina-hulen i det sentrale Brasil. I tre av dem er det boret hull som ifølge en nylig publisert undersøkelse høyst sannsynlig stammer fra menneskers verktøy.
Arkeologenes undersøkelser viser også at avleiringene hvorfra de hullete knoklene er gravd opp, er mellom 23 000 og 27 000 år gamle.
Det rykker ankomsten for de første søramerikanerne mer enn 10 000 år tilbake.
Nye funn avliver teori om de første søramerikanernes vandring over Beringstredet
Gjennom store deler av 1900-tallet var "Clovis først"-teorien den ledende forklaringen blant forskere. Den går ut på at de første menneskene i Sør-Amerika vandret over isen i Beringstredet sammen med Clovis-folket, som slo seg ned i Nord-Amerika under siste istid.
Da de nådde frem for rundt 11 500 år siden, dreide de til høyre med en stor passasje i isbreen, og litt under tusen år senere kom de som de første menneskene til Sør-Amerika.
Men på 1980-tallet ble denne forklaringen lagt under lupen etter nye funn i Sør-Amerika som ifølge noen arkeologer er minst like gamle som siste istids toppunkt – rundt 26 000 til 20 000 år.
I bl.a. Mexico, Uruguay og Chile har forskerne funnet knokler som ser ut til å være bearbeidet av mennesker i den perioden.
Skeptikerne forsvarer “Clovis-først”-teorien med at arkeologene bak de nye hypotesene ennå ikke har fremskaffet uomtvistelige bevis – det er fortsatt ikke funnet menneskeknokler som er eldre enn Clovis-kulturen.
Smykker av kjempedovendyrets skjell kan bare være menneskeskapte
Den nye studien av skjellplatene fra Santa Elina-hulen utgjør heller ingen smoking gun hva angår mulige 12 000 år gamle menneskeknokler.
På den annen side skriver arkeologene at hullene i bruskplatene ikke kan være forårsaket av annet enn mennesker.
Bruskplatene satt som et panser på det store fortids-dovendyret, som levde på land og kunne bli opptil tre meter høyt når det sto på bakbeina.
Arten, en fjern slektning av det nålevende og noe mindre fryktinngytende dovendyret, døde ut for 11 000 år siden.
Men selv om det er masser av fossiler av dyret, er hullene i de tre panserplatene laget av mennesker som etter alt å dømme levde samtidig med det store dovendyret, skriver arkeologene.
Knoklene har alle spor etter bitemerker fra gnagere og andre dyr, men disse ligner slett ikke de ensartede hullene som sannsynligvis forvandlet knoklene til anheng i halskjeder for tusenvis av år siden. Forskerne ser også bort fra muligheten for at hullene stammer fra naturlig slitasje, råte eller syren i et stort dyrs magesekk, da de i så fall ville ha sett annerledes ut.
Knoklene er mer blankpolerte på den ene siden enn den andre, sannsynligvis fordi det har vært baksiden av anhenget og har blitt slitt ned mot huden eller klærne til eieren av smykket.
Andre steder på knoklene er det ytterligere spor etter hakk og kutt fra steinredskaper, som ifølge forskerne støtter teorien om at smykkene bare kan være laget av de første søramerikanerne.