Det skapte overskrifter verden over da hemmeligheten bak "Saint-Bélec-steintavlen" ble avslørt for offentligheten av franske arkeologer i 2021. De mente at de hadde kommet over det eldste kartet over et område i Europa som noensinne var funnet.
Siden den gang har mange forskere arbeidet med å forstå inskripsjonene på steintavlen - for hvis symbolene på steintavlen kan tydes, kan den fungere som et skattekart over hvor gravplasser og bosetninger fra bronsealderen lå for 4000 år siden.
De siste par ukene har det også blitt gjennomført arkeologiske utgravninger i Finistère i den franske regionen Bretagne. Her ble steintavlen opprinnelig funnet i 1900 - og utgravningen ga resultater.
Arkeologene fant deler av steintavlen som hadde blitt slått av. Sammen med de siste årenes forskning gir de nyfunne delene et enda mer komplett bilde. Nå er forskerne overbevist om at de kan finne ut nøyaktig hva det mystiske kartet viser.
Steintavlen lå glemt på et lager
"Saint-Bélec-steintavlen" ble opprinnelig funnet av den franske historikeren Paul du Châtellier da han undersøkte en gravplass i 1900. Den arkeologiske nøyaktigheten var litt mer lemfeldig på den tiden, så i stedet for å donere den 2,2 m lange og 1,53 m brede steintavlen til et museum bestemte Châtellier seg for å ta den med hjem til sin egen kjeller.
I 1924, 13 år etter hans død, besluttet Châtelliers familie seg for å donere mesteparten av samlingen hans til Frankrikes nasjonale arkeologiske museum. Men det gikk ikke mye bedre med steintavlen der - den havnet i et lagerrom og ble glemt.
Tavlen ble først gjenoppdaget i 2014, da flere franske arkeologer og forskere begynte å mistenke at det faktisk dreide seg om et kart. Mellom 2017 og 2021 ble tavlen analysert ved hjelp av fotogrammetri og andre teknikker av flere franske og engelske eksperter, og den ble gjenskapt i en perfekt 3D-modell der hver eneste utskjæring ble synliggjort.
Resultatet var den banebrytende presentasjonen i 2021, men arbeidet var langt fra over. Siden den gang har arkeologene forsøkt å finne ut nøyaktig hvilket område steintavlen viser, og de er angivelig nærmere enn noen gang før.
Området der steinen opprinnelig ble funnet, er en av de største bronsealdergravene i Bretagne.
"Det er en flott tilnærming å bruke kartet til å prøve å finne arkeologiske steder. Vi jobber aldri på den måten ellers", forteller Yvan Pailler, professor ved Université de Bretagne Occidentale.
Arkeologiske steder oppdages vanligvis ved hjelp av avansert radarutstyr og flyfotografering - eller når man bygger veier eller graver ut fundamentet til en ny bygning.
"Dette er et skattekart", forklarer Pailler. Men teamet har bare så vidt begynt på skattejakten.
"Noen av de inngraverte symbolene ga mening med en gang", sier Pailler. I mønsteret på tavlen kan de se elver og fjell som minner mye om Roudouallec, en region i Bretagne.
Forskerne mener blant annet å ha funnet bevis for at de blå (tegnede) linjene på steinkartet viser elveløpene.
Forskerne har skannet steintavlen og sammenlignet den med moderne kart, noe som viste en overensstemmelse på rundt 80 prosent.
"Det finnes flere slike kart hugget i stein over hele verden. Vanligvis er de bare tolkninger. Dette er første gang et så gammelt kart har avbildet et område i det som ser ut som et bestemt størrelsesforhold", fortalte Paillers kollega Clement Nicolas fra det franske forskningsinstituttet CNRS i 2021.
Tavlen har mange små fordypninger, som forskerne tror kan være gravhauger, boliger eller geologiske avleiringer.
Arkeologene skal på 15 års skattejakt
Den siste tiden har arkeologene brukt noen uker på å grave ut stedet der steintavlen opprinnelig ble funnet.
"Vi prøver å få en bedre forståelse av utgravningsstedet for å finne en måte å datere steintavlen mer nøyaktig på", sier Pailler. Ifølge analysene stammer steintavlen fra tidlig bronsealder, rundt 2000 år f.Kr.
Under utgravningen fant arkeologene noen tidligere ukjente biter av steintavlen, som ser ut til å ha blitt brukket av og brukt som gravvegg. Dette kan være et tegn på endringer i maktforholdene i bronsealderen.
Området som vises på kartet, tilsvarer sannsynligvis et gammelt kongerike som kan ha kollapset under et opprør. De nye makthaverne hadde tydeligvis ikke samme respekt for kartet og brukte det i stedet som byggemateriale.
Store deler av steintavlen mangler imidlertid fortsatt - deler av kartet som kanskje er tapt for alltid.
Gjennom den nye forskningen og utgravningene mener forskerne blant annet å ha avkodet det de tror er tegn på innhegninger, veier og gravhauger.
De er også overbevist om at det gamle kartet markerer et område på ca. 30 x 21 kilometer i Bretagne. Neste skritt er å undersøke hele området og kryssjekke det med markeringene på steintavlen. Dette arbeidet kan ta opptil 15 år.