Selv om borgerkrigen raste i USA, var det ikke en krigsforbryter som flere hundre tilskuere stimlet sammen for å se bli hengt i New York den 21. februar 1862.
Opp til galgen gikk i stedet en slavehandler så skruppelløs at president Lincoln – som den gang ble ansett som godtroende til å benåde kriminelle – blankt hadde avvist å oppheve dødsdommen.
«Enhver mann som for simpel berikelse og utelukkende drevet av grådighet kan få seg til å frarøve Afrika hennes barn og selge dem til uendelig trelldom, vil jeg aldri benåde», avfeide Abraham Lincoln anmodningen om å redde kaptein Nathaniel Gordon fra galgen.
I stedet ble sjømannen fra Maine den eneste amerikaneren i historien som ble henrettet for å ha kjøpt, smuglet og solgt slaver over Atlanterhavet.
Gordon stjeler et skip og smugler slaver
Nathaniel Gordon begynte sin kriminelle karriere i 1852. Han ble hyret til å seile den tomastede briggen Carmago fra San Francisco til New York, men underveis bestemte den spinkle, mørkhårede kapteinen seg for å beholde skipet selv i stedet.
Som nyslått pirat satte han kursen mot Mosambik. Her kjøpte han rundt 500 afrikanere – mange av dem kvinner og barn – og seilte dem til Brasil. Her hadde mer enn fem millioner afrikanere endt som slaver mellom 1500- og 1800-tallet.
I 1852 seilte Camargo inn i bukten ved Angra dos Reis, omtrent 160 km vest for Rio de Janeiro.
I kjølvannet hadde Nathaniel Gordon både den britiske og den brasilianske flåten, for de to landene hadde forbudt menneskehandel få år tidligere.
Gordon skjønte at han ikke kunne komme seg ut av bukten igjen. Etter å ha solgt lasten satte han derfor fyr på skipet sitt, før han angivelig senket det for å ødelegge beviset på forbrytelsene sine.

På grunn av dårlig sikt og et mudderlag på fire meter er forskerne ennå ikke sikre på om vraket av et treskip virkelig er briggen Carmago.
Blant de lokale beboerne i bukten, hvorav mange er etterkommere av afrikanske slaver, lyder overleveringen at slavehandleren måtte flykte ut av Brasil forkledd i kvinneklær. Nesten et tiår senere ble han pågrepet med sitt nye skip ved munningen av Kongoelva med nesten 900 slaver i lasten.
Arkeologer har kanskje funnet Carmago
En annen lokal myte i Angra dos Reis handler om «Båten».
Enkelte steder i bukten har fiskerne etter sigende mer hell med fangsten enn vanlig – og siden Carmagos forlis for 170 år siden har det vært en teori at fisken flokker seg akkurat der slaveskipet gikk ned.
Ved hjelp av sonar har et team av dykkere og arkeologer fra flere universiteter, museer og kulturarvorganisasjoner i Brasil nå snevret inn feltet til tre steder der det faktisk ligger skipsvrak.
Spesielt ett av dem stemmer overens med de opplysningene om Carmago som er tilgjengelige fra verftet der briggen i sin tid ble bygget, forteller Yuri Sanada. Han leder undersøkelsen og er dykker, filmskaper og grunnlegger av NGO-en AfrOrigens, som jobber med å kartlegge de afrikanske slavenes vei til Brasil.
«Foruten plasseringen ser ett av de tre vrakene ut til å passe med Carmagos form og lengde på omtrent 32 m», forklarer han til HISTORIE. «Og så er det av tre. Det finnes ingen andre historier om skip av tre som har forlist her.»
Men foreløpig tør han ikke å garantere at skipet virkelig er Nathaniel Gordons slaveskip.
Skipet er nemlig dekket av fire meter med gjørme og ligger et sted i bukten med svært dårlig sikt.
Forskernes formodning kan derfor først testes endelig til høsten, når de kan vende tilbake og rense deler av vraket.