Vulkanutbruddet på Thera utløste enorme flodbølger.

Ofre for vulkankatastrofe dukker endelig opp

Et gåtefullt skjelettfunn på Tyrkias vestkyst har forbløffet forskerne. For alt tyder på at den døde ble drept av en tsunami utløst av oldtidens største naturkatastrofe: vulkanutbruddet på øya Thera.

Et gåtefullt skjelettfunn på Tyrkias vestkyst har forbløffet forskerne. For alt tyder på at den døde ble drept av en tsunami utløst av oldtidens største naturkatastrofe: vulkanutbruddet på øya Thera.

Look and Learn/Bridgeman Images & Shutterstock

Ingen rakk å advare innbyggerne i den lille havnebyen Çesme om faren som for 3600 år siden hadde kurs rett mot samfunnet deres. Langt ute i Egeerhavet var en gigantisk bølge på vei – en tsunami.

Med over 500 km/t jaget flodbølgen gjennom havet dypt under overflaten. Skip og mindre båter på sjøen merket ingenting – på det meste en liten dønning.

Først da flodbølgen nådde det grunne vannet utenfor Çesme i dagens Tyrkia, steg det usynlige monsteret frem fra dypet. Til å begynne med kunne de undrende innbyggerne bare skimte en hvit kant av skummende sjøvann ute i horisonten.

Men så reiste uhyret seg. Den grunne dybden i bukten utenfor Çesme hadde redusert hastigheten på bølgen dramatisk, men til gjengjeld ble vannet nå presset opp i rundt fem meters høyde.

Ingen kunne lenger være i tvil om at en katastrofe var på vei, for hele byen Çesme runget av den rasende brølingen fra havet. Og all flukt var umulig.

Kjempebølgen braste inn over stranden og fortsatte mot byen som lå mindre enn 100 m lenger inn i landet. Akkurat her sto en ung mann på rundt 18 år.

Kanskje prøvde han å flykte, eller kanskje han håpet at byens forsvarsmur ville beskytte ham mot vannet. Dagens forskere vet det ikke. Men de vet at den frådende knyttneven fra havet ble det siste han så.

Skjelett av ung mann som omkom under tsunami i Çesme.

Skjelettet av den unge mannen i Çesme ble funnet under flere meter jord og murbrokker.

© Beverly Goodman-Tchernov/Vasıf Şahoğlu

Da arkeologer fant skjelettet hans i de eldgamle ruinene av Çesme i 2021, skapte det forbløffelse over hele verden. For ifølge utgravningslederen, Vasıf Şahoğlu, ble den unge mannen offer for en av oldtidens mest ødeleggende naturkatastrofer: vulkanutbruddet på den greske øya Thera, som ligger over 200 km sørvest for Çesme og i dag heter Santorini.

Utbruddet var så voldsomt at øya delvis sank i havet, noe som muligens ga opphav til legenden om det forsvunne Atlantis.

Katastrofen utløste altødeleggende flodbølger som sannsynligvis bidro til at den mektige minoiske kulturen på øya Kreta gikk under.

De enorme flodbølgene må ha drept tusenvis av mennesker ved kysten langs det østlige Middelhavet. Likevel har forskerne ikke funnet et eneste offer – før nå.

Kreta ble Middelhavets stormakt

I århundrene før vulkanutbruddet på Thera var øya blitt et viktig transportknutepunkt for en av de mest avanserte sivilisasjonene i bronsealderen: de minoiske sjøfarerne.

Den minoiske kulturen blomstret på øya Kreta rundt 2000 f.Kr. Arkeologiske undersøkelser viser at Kreta på denne tiden ble sentrum for handel med kobber fra de greske småøyene i Egeerhavet og tinn fra Lilleasia. De to metallene var hovedingrediensene i produksjonen av bronse, datidens mest ettertraktede vare.

Handelen med metaller gjorde innbyggerne på Kreta rike, og monumentale palasser vokste frem i en rekke av øyas byer, inkludert Malia, Faistos og Knossos.

Veggmaleri fra Akrotiri viser skipsflåte.

Veggmalerier fra byen Akrotiri viser bl.a. en minoisk flåte av skip seile i formasjon, muligens under en oppvisning.

© Universal Images Group/Getty Images

Minoerne valfartet til den vakre Thera

Mye tyder på at øya Thera var av avgjørende betydning for minoerne på Kreta. Her kunne frakteskipene deres ankre opp på vei til og fra det greske øyhavet mot nord og Lilleasia i øst.

Allerede for seks tusen år siden lokket det milde klimaet og de fiskerike farvannene folk til Thera. Den gang dannet øya en nesten lukket hestesko rundt vulkanøya i bukten.

Muligens var det nettopp den godt beskyttede bukten som rundt 2000 f.Kr trakk minoerne til øya. De utviklet øyas hovedstad, Akrotiri, til en blomstrende handelsby. Kjøpmenn på vei mellom det greske øyhavet og Kreta la til i havnen i Thera og byttet varer i de brosteinsbelagte gatene.

Funn av støpeformer tyder på at Thera var et viktig knutepunkt i handelen med kobber, som sammen med tinn inngår i legeringen bronse. Handelen gjorde øya rik – Akrotiri hadde et kloakksystem, og mange av steinhusene var utsmykket med fargerike veggmalerier.

I forbindelse med vulkanutbruddet rundt 1600 f.Kr. ble Thera forlatt. Under det tykke laget av vulkansk aske har arkeologer siden avdekket alt fra etterlatte møbler til store matkrukker. Men så langt ingen mennesker.

Da arkeologen Arthur Evans gravde ut Knossos-palasset på begynnelsen av 1900-tallet, fant han unike veggmalerier med bl.a. unge menn og kvinner som slår saltomortale over ryggen til enorme okser.

Veggmaleriene samt funn av symbolske oksehorn tyder på at Kreta var hjemsted for en omfattende oksekult. Den spesielle kulten så vel som de labyrintiske gangene til Knossos-palasset minnet Arthur Evans om den greske myten om kong Minos av Kreta, hvis kone fødte en sønn som var halvt menneske og halvt okse.

Ifølge myten sperret kong Minos monsteret, som fikk navnet Minotauros, inne i en labyrint i palasset. Myten fikk Evans til å gi den nyoppdagede kulturen betegnelsen «minoisk».

Minoiske akrobater hopper over okse.

Et av Knossos-palassets mest berømte veggmalerier viser hvordan minoiske akrobater utfører saltomortaler over en okse.

© Shutterstock

Takket være Kretas gunstige beliggenhet midt i det østlige Middelhavet kunne minoerne utveksle varer med både fastlandsgrekerne, egypterne og de mange folkeslagene i Midtøsten. På kort tid ble Kreta derfor et handelsimperium med en mektig flåte som seilte varer rundt i hele det østlige Middelhavet.

Under sine seilaser anla minoerne byer og handelsstasjoner på de greske småøyene, og en av de viktigste av dem ble etablert ca. 140 km nord for Kreta på øya Thera.

Her vokste byen Akrotiri frem med hus, veggmalerier og brolagte gater i minoisk stil. Byen antas å ha hatt opp mot 30 000 innbyggere rundt år 1600 f.Kr.

Men dypt nede i jorden under Thera lurte katastrofen.

Thera var en tikkende bombe

Da minoerne slo seg ned på Thera, ante de ikke at den frodige øya lå midt i det farlige friksjonsfeltet mellom to kontinentalplater – den afrikanske og den eurasiske. I fortiden hadde de to platene forårsaket voldsomme jordskjelv og vulkanutbrudd.

Midt i den asurblå bukten som minoernes skip daglig ankret opp i, lå en liten øy som var restene av en eldgammel vulkan. Den hadde ikke hatt utbrudd på uminnelige tider, så ingen av innbyggerne visste at de levde på toppen av en veritabel bombe med ufattelige krefter.

«De varme kildene, som også var på øya før utbruddet, ble plutselig mye varmere.» Geolog ved Aarhus Universitet Walter Ludwig Friedrich om Thera kort før vulkanutbruddet.

Ifølge Walter Ludwig Friedrich, geolog og forsker ved Aarhus Universitet, ble imidlertid innbyggerne advart i månedene før utbruddet.

«De varme kildene, som også var på øya før utbruddet, ble plutselig mye varmere. Og så kom det jordskjelv, hyppige jordskjelv», forklarer han til HISTORIE.

Friedrichs forskerteam var det første som slo fast at Theras bronsealdervulkan ikke lå på selve Thera, men på en egen øy i bukten, omgitt av den ringformede Thera.

I over 150 år har arkeologene gravd i Theras hovedby, Akrotiri, som kalles bronsealderens Pompeii. Men i motsetning til i den berømte romerske vulkanbyen har forskerne ikke funnet et eneste offer i Akrotiri.

«Vi regner med at minoerne rakk å flykte», forklarer Friedrich.

Ifølge geologen ble utbruddet høyst sannsynlig innledet med buldring og brak fra vulkanen, «slik at innbyggerne ble gjort oppmerksomme på faren», forklarer Friedrich.

I Akrotiri har arkeologene funnet trappetrinn og husvegger som har rast sammen på grunn av jordskjelvene.

Ruiner fra byen Akrotiri på Thera

Da arkeologene gravde ut Theras hovedby, Akrotiri, fant de store hus og brolagte gater. Husene lå begravd under et tykt lag av pimpstein og aske fra vulkanen.

© Shutterstock

Minoerne har muligens kunnet rekke å seile bort i løpet av utbruddets første fase, da brakene ble etterfulgt av en enorm søyle av glødende aske, gass og pimpstein, som veltet loddrett opp fra vulkanen. Vinden blåste askeskyen østover helt til kysten av Tyrkia.

Utgravninger i Akrotiri viser at de siste innbyggerne rakk å fjerne matvarer og andre eiendeler før de la på flukt.

Så brøt helvete løs.

Flodbølge satte kurs mot Lilleasia

Til forskjell fra bl.a. vulkanen Vesuv, som utslettet den romerske byen Pompeii i år 79 e.Kr., finnes det ingen øyenvitneskildringer fra Thera-vulkanens utbrudd. Men på øya vitner et opptil 60 m tykt lag av pimpstein om utbruddets voldsomhet.

Ifølge eksperter nådde Thera-utbruddet 7,1 av 8 på den såkalte VEI-skalaen, som bl.a. måler mengden av lava og gass som er slynget ut. Til sammenligning gir forskerne Vesuv-utbruddet verdien 5. Det betyr at Thera-utbruddet var mer enn 100 ganger voldsommere og dermed et av de mest ødeleggende i historisk tid.

Forskere er ikke enige om forløpet til Thera-utbruddet. Men det er tydelig at den gigantiske søylen av aske og pimpstein som ble pumpet ut av vulkanen i den første fasen av utbruddet, nådde en høyde på opp mot 40 km loddrett opp i luften.

I takt med at søylen ble stadig høyere, ble den avkjølt, og til slutt kunne de mange millioner tonnene med aske og pimpstein ikke lenger holde seg selv oppe. Den enorme søylen kollapset over øya og rullet i rasende fart nedover langs sidene av vulkankrateret som et skred og videre ut i havet.

Omtrent samtidig utvidet krateret seg og begynte å sprekke. Dette ga sjøvann tilgang til vulkanens rødglødende indre. Kontakten mellom vannet og den mange tusen grader varme magmaen inne i vulkanen utløste voldsomme eksplosjoner, og lavaklumper på over 1 m i diameter ble slynget gjennom luften og knuste steinvegger i Akrotiri – rundt 10 km unna.

Til slutt hadde så mye materiale blitt blåst ut av vulkanen at både magmakammeret og krateret raste sammen. Sjøvannet fosset derfor uhindret ned i den varme vulkanen og utløste en gigantisk eksplosjon som sprengte Thera i tre deler.

Det moderne Thera, som i dag heter Santorini.

Oldtidens Thera er i dag delt i øyene Santorini, Thirasia og Aspronisi. Midt i bukten ligger to små vulkanøyer som er dannet i nyere tid.

© Tsado/Imageselect

Sannsynligvis var det kollapsen av askesøylen og det påfølgende skredet som utløste den første og største av minst fire flodbølger. Under kollapsen kom ufattelige mengder sjøvann i bevegelse og satte i gang en enorm flodbølge som raste mot bl.a. Çesme på østkysten av Tyrkia, 227 km unna.

Bølgen slukte ung mann

Rundt tiden for Thera-utbruddet var kystbosetningen Çesme-Bağlararası, som ligger i den moderne byen Çesme, knutepunktet for regionens handel. Da arkeolog Vasıf Şahoğlu fra Ankaras universitet begynte å grave i området i 2009, hadde ingen funnet et eneste offer fra Thera-katastrofen.

De første funnene av godt bevarte hus og veier i Çesme tydet heller ikke på en forbindelse til Thera. Men så begynte tegnene på katastrofe å dukke opp: veltede vegger, lag med aske, ødelagte leirkar og masse muslingskall.

Da forskerne studerte askelagene nøye, fant de bitte små glassbiter, som er typiske for vulkanutbrudd. Samtidig viste karbon 14-analyser av organisk materiale i jordlagene at katastrofen inntraff senest i 1612 f.Kr.

Årstallet tilsvarer dateringen av utbruddet som Walter Ludwig Friedrich har kommet frem til. På Thera fant Friedrich og teamet hans i 2006 de forkullede restene av to oliventrær i laget av pimpstein som vulkanen dekket øya med. Trærne ble datert til 1613 f.Kr. pluss/minus 13 år.

«Det er for øyeblikket den mest direkte og presise dateringen vi kjenner», forklarer Friedrich.

For Şahoğlu og teamet hans i Çesme kom det mest dramatiske gjennombruddet i 2021, da de fant skjelettet til en ung mann som lå begravd i et lag med gjørme og murbrokker. Den døde lå med ansiktet ned og hadde skader som tilsvarer lesjonene på moderne tsunamiofre som har blitt dratt gjennom vrakgodset fra flodbølgen.

Det, kombinert med funnet av muslinger, albueskjell og plankton fra havet blant murbrokkene, overbeviste Şahoğlu om at de hadde funnet det første beviselige offeret for Thera-katastrofen.

«Det var faktisk ikke tsunamiens høyde, men derimot dens volum som ødela stedet.» Arkeolog Vasıf Şahoğlu om flodbølgen ved Çesme.

I nærheten av det 18 år gamle offeret lå skjelettet av en hund i en sammenrast døråpning. I laget over mannen hadde noen gravd et hull. Muligens var det de overlevende som lette etter venner og slektninger etter katastrofen. Imidlertid hadde gravningen blitt oppgitt bare en meter over den unge mannens kropp.

Forskerne vet ikke sikkert hvor høy flodbølgen var da den traff bosetningen, men tipper på rundt fem meter.

«Det var faktisk ikke tsunamiens høyde, men derimot dens volum som ødela stedet», forteller Vasıf Şahoğlu til HISTORIE.

«Byen vender ikke direkte i retning av tsunamien, som kom fra sør. Derfor kom tsunamien inn i bukten i stedet, og fordi det er en skjermet bukt, økte styrken på bølgen. Dermed økte omfanget og ble mer ødeleggende», forklarer han.

Çesme ble forlatt

Şahoğlus undersøkelser viser at Çesme ble rammet av minst fire tsunamier. Den første og største traff byens forsvarsmur og bygningene bak den med så voldsom kraft at murene raste sammen og den unge mannen mistet livet.

Få timer senere kom neste flodbølge, og litt senere fulgte en tredje, mindre tsunami. Da havet endelig roet seg, vendte en gruppe overlevende hjem og begynte å grave etter de døde.

Men freden var bare midlertidig. Etter noen dager kom en siste kraftig tsunami som fylte hullene etter beboernes desperate leting med jord og gjørme.

Bortsett fra Çesme har forskerne så langt bare funnet seks steder med utvetydige spor etter tsunamiene, hvorav tre lenger mot sør på den tyrkiske kysten og tre på det nordøstlige Kreta.

«Vi er sikre på at det vil bli funnet mange flere ofre hele veien rundt Egeerhavet.» Arkeolog Vasıf Şahoğlu om Thera-katastrofens manglende ofre.

Her har imidlertid ikke arkeologene funnet noen ofre, til tross for at flodbølgene ifølge ekspertene må ha kostet tusenvis av mennesker livet langs de østlige middelhavskystene. Ifølge en teori kan ofrene som ikke forsvant i havet, ha blitt lagt i massegraver som ennå ikke er funnet.

Vasıf Şahoğlu er ikke i tvil om at de vil dukke opp i fremtidige utgravninger:

«Vi er sikre på at det vil bli funnet mange flere ofre hele veien rundt Egeerhavet. Vi tror at mange av dem allerede er funnet, men utgraverne har rett og slett ikke knyttet dem til katastrofen ennå.»

Ifølge arkeologen fikk flodbølgene også langsiktige konsekvenser for Çesme. I månedene etter utbruddet var det sannsynligvis umulig å fiske i Egeerhavet på grunn av de enorme mengdene med pimpstein, trær og annet vrakgods som drev rundt i havet. Det salte sjøvannet hadde også ødelagt jordbruksarealet nærmest havet.

Etter katastrofen lå Çesme derfor forlatt i minst 100 år. Den lille byen var imidlertid langt fra det stedet som ble hardest rammet.

Innbyggerne flykter fra Thera, som kanskje var Atlantis.

Ifølge Platon forsvant Atlantis i havet etter flodbølger og jordskjelv. Beskrivelsen minner om Theras undergang.

© Look and Learn/Bridgeman Images

Sprengt øy var kanskje det forsvunne Atlantis

Ifølge den greske filosofen Platon forsvant det mektige riket Atlantis i havet. Mange mener derfor at Thera kan ha vært det myteomspunne øyriket.

Rundt år 360 f.Kr. skrev filosofen Platon dialogene «Kritias» og «Timaios», som begge omtaler det tapte øyriket Atlantis. Ifølge Platon skapte øyas innbyggere en mektig sivilisasjon som behersket havet med en stor flåte.

Platon forteller også at Atlantis hadde en avansert og ekstravagant arkitektur, så da arkeologer på 1800-tallet gravde ut store fleretasjesbygninger med fargerike veggmalerier på Thera, ble det antydet at de hadde funnet selveste Atlantis.

Thera har også likhetspunkter med det forsvunne riket. Platon beskriver for eksempel at øya Atlantis besto av konsentriske sirkler med skiftevis vann og land. Det kan minne om Thera, som opprinnelig lå i en sirkel rundt vulkanøya i bukten. Også øyas undergang, som ifølge Platon skyldtes gudenes straff for atlantidenes hovmod, minner om Theras skjebne:

«Men etterpå kom det voldsomme jordskjelv og flodbølger, og på ett enkelt, ulykkelig døgn (...) forsvant øya Atlantis ned i havets dyp», skriver Platon.

Også i dag har teorien om at Thera er det Atlantis som Platon skrev om, mange tilhengere blant forskerne.

Skeptikerne påpeker imidlertid en rekke problemer med teorien. En av dem er at Platon skriver at øya forsvant hele 9000 år før hans egen tid. Men Thera ble rammet av det skjebnesvangre vulkanutbruddet først omtrent 1200 år før Platons levetid.

Platon skriver også at Atlantis lå i Atlanterhavet. Som kjent ligger Thera derimot i det østlige Middelhavet. Til tross for unøyaktighetene er Thera fortsatt en av de beste kandidatene til å være Atlantis.

Den minoiske kulturen gikk under

I månedene etter vulkanutbruddet blokkerte askestøvet i stratosfæren for solen og førte sannsynligvis til hungersnød i områder langt fra Thera. Asken er bl.a. funnet i isen på Grønland, og skrifter fra det kinesiske Qin-dynastiet forteller om sult, oversvømmelser og langvarig tørke i Kina på 1600-tallet f.Kr.

Det gikk imidlertid verst ut over den minoiske kulturen på Kreta, omtrent 140 km sør for Thera. Ifølge beregninger tok det bare rundt 13 minutter før den første tsunamien nådde nordkysten av Kreta. Arkeologen Alexander MacGillivray, som er ekspert på Thera-utbruddet, har anslått at katastrofen kan ha kostet opp mot 30 000 mennesker livet bare i kystområdene på Kreta.

Palasset i hovedbyen Knossos lå 60 moh. og ble ikke truffet, men de mange jordskjelvene i forbindelse med vulkanutbruddet ødela deler av palasset og byen. Selv om minoerne overlevde både vulkanutbruddet og tsunamiene, var kulturens dager talte.

I palassene på Kreta har arkeologene funnet rike bevis på minoernes avanserte kultur.

Minoisk segl viser okser og akrobatikk.
© Ashmolean Museum/Bridgeman Images

Både minoernes veggmalerier og segl viser deres berømte okseakrobatikk.

Minoisk gudinne eller prestinne med slanger i hendene.
© akg-images/De Agostini Picture Lib./G. Nimatallah & Shutterstock

I Knossos på Kreta fant arkeologen Arthur Evans en statuett som forestiller en gudinne eller en prestinne.

Minoisk leirfigur viser barn i huske.
© Sandra Caseiro/HISTORIE

Funnene på Kreta viser hvor mye minoerne på mange områder lignet oss. Her ses en leirestatuett av et barn som morer seg i en huske.

Oksehode fra Knossos
© Sandra Caseiro/HISTORIE

Dette 26 cm høye oksehodet er blant de mest berømte funnene fra Knossos. Hodet er utskåret i fettstein, perlemor og jaspisstein.

Som i Çesme ødela saltet fra flodbølgene trolig jordbruksarealet ved kysten, og de lokale vannkildene kan også ha blitt forurenset. Verst var imidlertid tapet av store deler av den minoiske flåten, som ble knust av de altødeleggende bølgene.

Selv om skipene kunne erstattes med nye innen et overskuelig antall år, ble minoernes sterkeste støttepunkt i sjøhandelen, øya Thera, utslettet.

«Det var et enormt tap. Før utbruddet var Thera et veldig viktig handelspunkt i Egeerhavet, men plutselig var det forsvunnet», forklarer Walter Ludwig Friedrich.

I tillegg var mange av de andre havnebyene som minoerne handlet med rundt det østlige Middelhavet, også sannsynligvis helt eller delvis ødelagt.

Kongene på Kreta kunne derfor ikke lenger opprettholde minoernes status som Middelhavets stormakt. På det greske fastlandet begynte det konkurrerende folket, mykenerne, å slipe sverdene.

Rundt år 1450 f.Kr. invaderte de Kreta og tok over øya. Den mykenske kulturen erstattet gradvis den minoiske, og i løpet av de neste 350 årene forsvant minoerne ut av verdenshistorien.

Palasset i Knossos på Kreta

Knossos var det største av Kretas palasser og forble også en maktbase i lengst tid.

© Shutterstock

Kretas palasser gikk opp i røyk

I århundrene etter Thera-vulkanens utbrudd ble alle Kretas minoiske palasser ødelagt. Hvem som sto bak, er en gåte.

Etter vulkanutbruddet på Thera lyktes minoerne på Kreta å bygge opp igjen palassene og byene som hadde blitt skadet under katastrofen.

Palassene var viktige fordi de tilsynelatende huset hver sin administrasjon, som tok seg av nærområdet. Muligens hadde de også hver sin hersker. Uansett varte ikke roen lenge.

I løpet av 1400-tallet f.Kr. ble alle øyas fire store palasser, bortsett fra Knossos, herjet av branner, og mange av øyas bosetninger ble lagt i ruiner. Hva som forårsaket ødeleggelsene, er fortsatt omdiskutert.

En av teoriene er at øyas innbyggere gjorde opprør mot herskerne sine, som etter Thera-katastrofen ikke var i stand til å brødfø alle.

En annen teori er at ødeleggelsene skjedde i forbindelse med en invasjon fra det greske fastlandet, hvor de krigerske mykenerne lenge hadde prøvd å utfordre minoernes makt.

Utgravninger tyder også på at mykenerne stort sett hadde overtatt alle Kretas viktigste bosetninger på slutten av 1400-tallet. Rundt år 1300 f.Kr. ble Knossos-palasset det siste som ble ødelagt og forlatt.