Ofre for vulkankatastrofe dukker endelig opp

Da arkeologer fant skjelettet hans i de eldgamle ruinene av Çesme i 2021, skapte det forbløffelse over hele verden. For ifølge utgravningslederen, Vasıf Şahoğlu, ble den unge mannen offer for en av oldtidens mest ødeleggende naturkatastrofer: vulkanutbruddet på den greske øya Thera, som ligger over 200 km sørvest for Çesme og i dag heter Santorini.

Utbruddet var så voldsomt at øya delvis sank i havet, noe som muligens ga opphav til legenden om det forsvunne Atlantis.

Katastrofen utløste altødeleggende flodbølger som sannsynligvis bidro til at den mektige minoiske kulturen på øya Kreta gikk under.

De enorme flodbølgene må ha drept tusenvis av mennesker ved kysten langs det østlige Middelhavet. Likevel har forskerne ikke funnet et eneste offer – før nå.

Kreta ble Middelhavets stormakt

I århundrene før vulkanutbruddet på Thera var øya blitt et viktig transportknutepunkt for en av de mest avanserte sivilisasjonene i bronsealderen: de minoiske sjøfarerne.

Den minoiske kulturen blomstret på øya Kreta rundt 2000 f.Kr. Arkeologiske undersøkelser viser at Kreta på denne tiden ble sentrum for handel med kobber fra de greske småøyene i Egeerhavet og tinn fra Lilleasia. De to metallene var hovedingrediensene i produksjonen av bronse, datidens mest ettertraktede vare.

Handelen med metaller gjorde innbyggerne på Kreta rike, og monumentale palasser vokste frem i en rekke av øyas byer, inkludert Malia, Faistos og Knossos.

Da arkeologen Arthur Evans gravde ut Knossos-palasset på begynnelsen av 1900-tallet, fant han unike veggmalerier med bl.a. unge menn og kvinner som slår saltomortale over ryggen til enorme okser.

Veggmaleriene samt funn av symbolske oksehorn tyder på at Kreta var hjemsted for en omfattende oksekult. Den spesielle kulten så vel som de labyrintiske gangene til Knossos-palasset minnet Arthur Evans om den greske myten om kong Minos av Kreta, hvis kone fødte en sønn som var halvt menneske og halvt okse.

Ifølge myten sperret kong Minos monsteret, som fikk navnet Minotauros, inne i en labyrint i palasset. Myten fikk Evans til å gi den nyoppdagede kulturen betegnelsen «minoisk».

Takket være Kretas gunstige beliggenhet midt i det østlige Middelhavet kunne minoerne utveksle varer med både fastlandsgrekerne, egypterne og de mange folkeslagene i Midtøsten. På kort tid ble Kreta derfor et handelsimperium med en mektig flåte som seilte varer rundt i hele det østlige Middelhavet.

Under sine seilaser anla minoerne byer og handelsstasjoner på de greske småøyene, og en av de viktigste av dem ble etablert ca. 140 km nord for Kreta på øya Thera.

Her vokste byen Akrotiri frem med hus, veggmalerier og brolagte gater i minoisk stil. Byen antas å ha hatt opp mot 30 000 innbyggere rundt år 1600 f.Kr.

Men dypt nede i jorden under Thera lurte katastrofen.

Thera var en tikkende bombe

Da minoerne slo seg ned på Thera, ante de ikke at den frodige øya lå midt i det farlige friksjonsfeltet mellom to kontinentalplater – den afrikanske og den eurasiske. I fortiden hadde de to platene forårsaket voldsomme jordskjelv og vulkanutbrudd.

Midt i den asurblå bukten som minoernes skip daglig ankret opp i, lå en liten øy som var restene av en eldgammel vulkan. Den hadde ikke hatt utbrudd på uminnelige tider, så ingen av innbyggerne visste at de levde på toppen av en veritabel bombe med ufattelige krefter.

Ifølge Walter Ludwig Friedrich, geolog og forsker ved Aarhus Universitet, ble imidlertid innbyggerne advart i månedene før utbruddet.

«De varme kildene, som også var på øya før utbruddet, ble plutselig mye varmere. Og så kom det jordskjelv, hyppige jordskjelv», forklarer han til HISTORIE.

Friedrichs forskerteam var det første som slo fast at Theras bronsealdervulkan ikke lå på selve Thera, men på en egen øy i bukten, omgitt av den ringformede Thera.

I over 150 år har arkeologene gravd i Theras hovedby, Akrotiri, som kalles bronsealderens Pompeii. Men i motsetning til i den berømte romerske vulkanbyen har forskerne ikke funnet et eneste offer i Akrotiri.

«Vi regner med at minoerne rakk å flykte», forklarer Friedrich.

Ifølge geologen ble utbruddet høyst sannsynlig innledet med buldring og brak fra vulkanen, «slik at innbyggerne ble gjort oppmerksomme på faren», forklarer Friedrich.

I Akrotiri har arkeologene funnet trappetrinn og husvegger som har rast sammen på grunn av jordskjelvene.

Minoerne har muligens kunnet rekke å seile bort i løpet av utbruddets første fase, da brakene ble etterfulgt av en enorm søyle av glødende aske, gass og pimpstein, som veltet loddrett opp fra vulkanen. Vinden blåste askeskyen østover helt til kysten av Tyrkia.

Utgravninger i Akrotiri viser at de siste innbyggerne rakk å fjerne matvarer og andre eiendeler før de la på flukt.

Så brøt helvete løs.

Flodbølge satte kurs mot Lilleasia

Til forskjell fra bl.a. vulkanen Vesuv, som utslettet den romerske byen Pompeii i år 79 e.Kr., finnes det ingen øyenvitneskildringer fra Thera-vulkanens utbrudd. Men på øya vitner et opptil 60 m tykt lag av pimpstein om utbruddets voldsomhet.

Ifølge eksperter nådde Thera-utbruddet 7,1 av 8 på den såkalte VEI-skalaen, som bl.a. måler mengden av lava og gass som er slynget ut. Til sammenligning gir forskerne Vesuv-utbruddet verdien 5. Det betyr at Thera-utbruddet var mer enn 100 ganger voldsommere og dermed et av de mest ødeleggende i historisk tid.

Forskere er ikke enige om forløpet til Thera-utbruddet. Men det er tydelig at den gigantiske søylen av aske og pimpstein som ble pumpet ut av vulkanen i den første fasen av utbruddet, nådde en høyde på opp mot 40 km loddrett opp i luften.

I takt med at søylen ble stadig høyere, ble den avkjølt, og til slutt kunne de mange millioner tonnene med aske og pimpstein ikke lenger holde seg selv oppe. Den enorme søylen kollapset over øya og rullet i rasende fart nedover langs sidene av vulkankrateret som et skred og videre ut i havet.

Omtrent samtidig utvidet krateret seg og begynte å sprekke. Dette ga sjøvann tilgang til vulkanens rødglødende indre. Kontakten mellom vannet og den mange tusen grader varme magmaen inne i vulkanen utløste voldsomme eksplosjoner, og lavaklumper på over 1 m i diameter ble slynget gjennom luften og knuste steinvegger i Akrotiri – rundt 10 km unna.

Til slutt hadde så mye materiale blitt blåst ut av vulkanen at både magmakammeret og krateret raste sammen. Sjøvannet fosset derfor uhindret ned i den varme vulkanen og utløste en gigantisk eksplosjon som sprengte Thera i tre deler.

Sannsynligvis var det kollapsen av askesøylen og det påfølgende skredet som utløste den første og største av minst fire flodbølger. Under kollapsen kom ufattelige mengder sjøvann i bevegelse og satte i gang en enorm flodbølge som raste mot bl.a. Çesme på østkysten av Tyrkia, 227 km unna.

Bølgen slukte ung mann

Rundt tiden for Thera-utbruddet var kystbosetningen Çesme-Bağlararası, som ligger i den moderne byen Çesme, knutepunktet for regionens handel. Da arkeolog Vasıf Şahoğlu fra Ankaras universitet begynte å grave i området i 2009, hadde ingen funnet et eneste offer fra Thera-katastrofen.

De første funnene av godt bevarte hus og veier i Çesme tydet heller ikke på en forbindelse til Thera. Men så begynte tegnene på katastrofe å dukke opp: veltede vegger, lag med aske, ødelagte leirkar og masse muslingskall.

Da forskerne studerte askelagene nøye, fant de bitte små glassbiter, som er typiske for vulkanutbrudd. Samtidig viste karbon 14-analyser av organisk materiale i jordlagene at katastrofen inntraff senest i 1612 f.Kr.

Årstallet tilsvarer dateringen av utbruddet som Walter Ludwig Friedrich har kommet frem til. På Thera fant Friedrich og teamet hans i 2006 de forkullede restene av to oliventrær i laget av pimpstein som vulkanen dekket øya med. Trærne ble datert til 1613 f.Kr. pluss/minus 13 år.

«Det er for øyeblikket den mest direkte og presise dateringen vi kjenner», forklarer Friedrich.

For Şahoğlu og teamet hans i Çesme kom det mest dramatiske gjennombruddet i 2021, da de fant skjelettet til en ung mann som lå begravd i et lag med gjørme og murbrokker. Den døde lå med ansiktet ned og hadde skader som tilsvarer lesjonene på moderne tsunamiofre som har blitt dratt gjennom vrakgodset fra flodbølgen.

Det, kombinert med funnet av muslinger, albueskjell og plankton fra havet blant murbrokkene, overbeviste Şahoğlu om at de hadde funnet det første beviselige offeret for Thera-katastrofen.

I nærheten av det 18 år gamle offeret lå skjelettet av en hund i en sammenrast døråpning. I laget over mannen hadde noen gravd et hull. Muligens var det de overlevende som lette etter venner og slektninger etter katastrofen. Imidlertid hadde gravningen blitt oppgitt bare en meter over den unge mannens kropp.

Forskerne vet ikke sikkert hvor høy flodbølgen var da den traff bosetningen, men tipper på rundt fem meter.

«Det var faktisk ikke tsunamiens høyde, men derimot dens volum som ødela stedet», forteller Vasıf Şahoğlu til HISTORIE.

«Byen vender ikke direkte i retning av tsunamien, som kom fra sør. Derfor kom tsunamien inn i bukten i stedet, og fordi det er en skjermet bukt, økte styrken på bølgen. Dermed økte omfanget og ble mer ødeleggende», forklarer han.

Çesme ble forlatt

Şahoğlus undersøkelser viser at Çesme ble rammet av minst fire tsunamier. Den første og største traff byens forsvarsmur og bygningene bak den med så voldsom kraft at murene raste sammen og den unge mannen mistet livet.

Få timer senere kom neste flodbølge, og litt senere fulgte en tredje, mindre tsunami. Da havet endelig roet seg, vendte en gruppe overlevende hjem og begynte å grave etter de døde.

Men freden var bare midlertidig. Etter noen dager kom en siste kraftig tsunami som fylte hullene etter beboernes desperate leting med jord og gjørme.

Bortsett fra Çesme har forskerne så langt bare funnet seks steder med utvetydige spor etter tsunamiene, hvorav tre lenger mot sør på den tyrkiske kysten og tre på det nordøstlige Kreta.

Her har imidlertid ikke arkeologene funnet noen ofre, til tross for at flodbølgene ifølge ekspertene må ha kostet tusenvis av mennesker livet langs de østlige middelhavskystene. Ifølge en teori kan ofrene som ikke forsvant i havet, ha blitt lagt i massegraver som ennå ikke er funnet.

Vasıf Şahoğlu er ikke i tvil om at de vil dukke opp i fremtidige utgravninger:

«Vi er sikre på at det vil bli funnet mange flere ofre hele veien rundt Egeerhavet. Vi tror at mange av dem allerede er funnet, men utgraverne har rett og slett ikke knyttet dem til katastrofen ennå.»

Ifølge arkeologen fikk flodbølgene også langsiktige konsekvenser for Çesme. I månedene etter utbruddet var det sannsynligvis umulig å fiske i Egeerhavet på grunn av de enorme mengdene med pimpstein, trær og annet vrakgods som drev rundt i havet. Det salte sjøvannet hadde også ødelagt jordbruksarealet nærmest havet.

Etter katastrofen lå Çesme derfor forlatt i minst 100 år. Den lille byen var imidlertid langt fra det stedet som ble hardest rammet.

Den minoiske kulturen gikk under

I månedene etter vulkanutbruddet blokkerte askestøvet i stratosfæren for solen og førte sannsynligvis til hungersnød i områder langt fra Thera. Asken er bl.a. funnet i isen på Grønland, og skrifter fra det kinesiske Qin-dynastiet forteller om sult, oversvømmelser og langvarig tørke i Kina på 1600-tallet f.Kr.

Det gikk imidlertid verst ut over den minoiske kulturen på Kreta, omtrent 140 km sør for Thera. Ifølge beregninger tok det bare rundt 13 minutter før den første tsunamien nådde nordkysten av Kreta. Arkeologen Alexander MacGillivray, som er ekspert på Thera-utbruddet, har anslått at katastrofen kan ha kostet opp mot 30 000 mennesker livet bare i kystområdene på Kreta.

Palasset i hovedbyen Knossos lå 60 moh. og ble ikke truffet, men de mange jordskjelvene i forbindelse med vulkanutbruddet ødela deler av palasset og byen. Selv om minoerne overlevde både vulkanutbruddet og tsunamiene, var kulturens dager talte.

Som i Çesme ødela saltet fra flodbølgene trolig jordbruksarealet ved kysten, og de lokale vannkildene kan også ha blitt forurenset. Verst var imidlertid tapet av store deler av den minoiske flåten, som ble knust av de altødeleggende bølgene.

Selv om skipene kunne erstattes med nye innen et overskuelig antall år, ble minoernes sterkeste støttepunkt i sjøhandelen, øya Thera, utslettet.

«Det var et enormt tap. Før utbruddet var Thera et veldig viktig handelspunkt i Egeerhavet, men plutselig var det forsvunnet», forklarer Walter Ludwig Friedrich.

I tillegg var mange av de andre havnebyene som minoerne handlet med rundt det østlige Middelhavet, også sannsynligvis helt eller delvis ødelagt.

Kongene på Kreta kunne derfor ikke lenger opprettholde minoernes status som Middelhavets stormakt. På det greske fastlandet begynte det konkurrerende folket, mykenerne, å slipe sverdene.

Rundt år 1450 f.Kr. invaderte de Kreta og tok over øya. Den mykenske kulturen erstattet gradvis den minoiske, og i løpet av de neste 350 årene forsvant minoerne ut av verdenshistorien.