Var menneskene i oldtiden primitive, voldelige individer som slo hverandre i hodet med køller for et godt ord? Eller levde de fredelig sammen helt til ideer om statsdannelse og eiendomsrett gjorde dem voldelige?
Antropologer har diskutert dette spørsmålet i flere tiår. Nå har en gruppe forskere undersøkt saken, og svaret er langt mer nyansert enn tidligere antatt.
Forskernes metode er basert på undersøkelser av skjelettene til 3500 individer som levde i dagens Tyrkia, Iran, Irak, Syria, Libanon og Israel mellom 12 000 og 400 f.Kr.
Resultatet var at tegn på vold - særlig i form av hodeskader - forekom hyppigst i perioder preget av politiske omveltninger, svake stater eller dramatiske endringer i det fysiske miljøet, som for eksempel klimaendringer.
Sterke stater reduserte volden
Volden nådde sitt høydepunkt for mellom 6500 og 5300 år siden, i den perioden som er kjent som kalkolitikum, perioden mellom steinalderen og bronsealderen.
I løpet av denne perioden vokste befolkningen raskt, spredte bosetninger ble til stater og metall erstattet tre og stein som våpenmateriale - endringer som ifølge arkeologene førte til økt vold.
Hodetraumer som denne sverdskaden har særlig fanget arkeologenes oppmerksomhet.
I bronsealderen, da statene ble sterke nok til å undertrykke fiendtlighetene, avtok volden, ifølge studiene.
Det fredelige forholdet varte imidlertid bare frem til jernalderen. Da utfordret det assyriske riket den rådende maktbalansen, og sterke og holdbare våpen ble tilgjengelige. En 300 år lang tørke bidro ytterligere til volden, ifølge forskerne.
I en tid med klimaendringer og politisk uro er det viktig å lære av studien og forstå både de faktorene som øker volden, og de som kan dempe fiendtlighetene, sier studiens medforfatter Giacomo Benati, ifølge tidsskriftet Scientific American.
"Og nå er vi mye bedre rustet til å forstå begge deler", legger han til.