Ötzis innvoller avslører nytt om innvandringen til Europa

En bakterie funnet i steinaldermannen Ötzis opptinte innvoller, peker på at innvandringen til Europa for 5300 år siden primært kom fra Midtøsten – og ikke fra både Midtøsten og Afrika som hittil antatt.

Sykdomseksperter og mikrobiologer har gravd informasjon om steinalderens migrasjonshistorie ut av Ötzis inntørkede tarmer.

Det hele startet med en skallet isse av inntørket lærhud.

Et par fjellvandrere oppdaget hodet stikkende ut av isen i Ötztal-alpene i Italia i 1991, og snart åpenbarte ismassene et utrolig godt bevart lik av en ca. 5300 år gammel steinaldermann.

Siden har oppdagelsene strømmet på. Undersøkelser av liket har påvist at "Ötzi" ble myrdet med en pil i ryggen, at han var tatovert 61 ganger og at hans siste solide måltid besto av fjellgeit.

Og nå gjør Ötzi det igjen: Funnet av en spesiell bakterie i ismannens tarmsystem peker på at innvandringen på Ötzis tid kom fra Midtøsten – og ikke fra Midtøsten og Afrika som hittil antatt.

Ötzi skjulte en overraskelse i tarmen

Forskere fra Det europeiske akademi i Bolzano har i en undersøkelse offentliggjort i tidsskriftet Science, påvist bakterien Helicobacter pylori (H. pylori) i Ötzis tarmer.

H. pylori er en bakterie som har skvulpet rundt i menneskets buk i over
100 000 år, og som har utviklet seg i forskjellige varianter i takt med vår utvandring til forskjellige deler av verden.

Våre forfedre i Midtøsten og Afrika bar f.eks. rundt på forskjellige slags H. pylori, og i dag har ca. halvparten av den europeiske befolkningen en tredje variant av bakterien i tarmen, nemlig en blanding av den europeisk-asiatiske – eller eurasiske, om man vil – og den afrikanske varianten.

Det som overrasket forskerne i Ötzis tilfelle, var at hans variant av bakterien ikke som forventet var den europeiske blandingsmikroben som vi kjenner fra i dag. Det var den eurasiske.

Ötzis forfedre var fra Midtøsten

Oppdagelsen får forskerne til å tro at innvandringen til Europa på Ötzis tid og tidligere i bondesteinalderen primært kom fra Midtøsten, og at den afrikanske innvandringen, som man ellers mente var i gang allerede under istiden for ca. 20 000 år siden, ikke begynte før etter Ötzis død for 5300 år siden.

"Vi kan nå fastslå at innvandringsbølgen som brakte den afrikanske Helicobacter pylori til Europa, ikke var kommet i gang for alvor da Ötzi løp rundt i Alpene," sier en av forskerne bak undersøkelsen, genetikeren Yoshan Moodley, til CBC News.

Ötzi var gammel, muskuløs og herdet av sol og vind, som det fremgår av denne rettsmedisinske rekonstruksjonen laget av Sør-Tyrols arkeologiske museum.

© FOTO: Thilo Arg / Wikimedia Commons

Det er ikke nytt i seg selv at Ötzis forfedre kom fra Midtøsten. Det oppdaget man allerede i 2008 da man kartla steinaldermannens arvemateriale og fant at genene hans stammet fra folkegruppen haplogruppe G, som levde i Lilleasia i den yngre steinalder.

Men det er nytt at de europeiske innvandrerne i bondesteinalderen før og under Ötzi primært kom fra Midtøsten – og ikke fra det afrikanske kontinentet også.

Ötzi led muligens av magesår

I tillegg til å kaste nytt lys over den europeiske innvandringens historie, kaster Ötzis tarmflora også en skygge over steinaldermannens ellers så robuste helse.

Tidligere undersøkelser av Ötzis galleblære og magesekk har vist at han spiste variert, levde aktivt og ikke var overvektig. Men funnet av H. pylori-mikroben i innvollene hans røper også at Ötzi kan ha vandret rundt i Alpene med galopperende magesår

En tiendedel av dem som sliter med H. pylori i tarmen i dag, utvikler mavekatarr eller magesår, særlig når de kommer litt opp i årene. Og det var Ötzi da han døde ca. 40 år gammel – en høy alder i bondesteinalderen.

"Forutsetningene for magesår var til stede hos Ötzi," sier paleopatolog og leder for instituttet for mumier og ismannen ved Det europeiske akademi, Albert Zink, "men vi kan ikke være sikre, da magevevet hans ikke har overlevd, og det er der man kunne ha konstatert sykdommen."

Ötzi oppbevares ved -6 °C og en luftfuktighet på 98 % i Sør-Tyrols arkeologiske museum i Bolzano.

© Scanpix