Piercinger hulet ut tennene på forhistorisk mann

Et uvanlig slitemønster på tennene til en forhistorisk mann avslører at ansiktspiercinger også fantes for 12.000 år siden.

Piercing læbe forhistorisk

De nederste fortennene og jekslene på den 12.000 år gamle kjeven er så slitt at de er nesten helt uthulet.

© John C. Willman

Forskere har funnet det hittil eldste beviset på ansiktspiercinger i Afrika på skjelettet av en ung mann som levde for ca. 12.000 år siden.

Oppdagelsen ble gjort da antropologen John Willman fra Universidade de Coimbra i Portugal undersøkte noen mystiske skader på den dødes tenner.

Den forhistoriske mannen ble funnet i Tanzanias berømte Olduvai-kløft i 1913 og fikk betegnelsen Olduvai Hominid 1, forkortet OH1. Da skjelettet ble undersøkt, la forskerne merke til at de fire fortennene i undermunnen var voldsomt slitt.

Stemte med tannslitasje i nåtiden

Den gang ble det foreslått at slitasjen skyldtes at den forhistoriske mannen hadde tygget grovt plantemateriale.

Men da John Willman gjenundersøkte tannskadene, var han ikke i tvil: De stemte langt bedre med den slags tannslitasje som en til tider også ser hos folk med moderne leppepiercinger.

Slitasjen oppstår når baksiden av piercingen i årevis konstant gnir mot tennene. Ifølge Willman var piercing-smykket på den forhistoriske mannens leppe trolig laget av tre.

Hadde også kinnpiercinger

Ut fra de omfattende tannskadene mener han at smykket må ha vært litt over 2 cm bredt. Slitemønstre på jekslene tyder på at mannen også hadde piercinger gjennom begge kinnene.

Piercing forhistorisk

Ifølge forskerne har den forhistoriske mannen trolig hatt smykker innsatt i både underleppen og kinnene.

© John C. Willman & Lou Octavia Mørch

Ansiktsutsmykningen er den hittil eldste som er registrert i Afrika. Ifølge Willman har den forhistoriske piercingen – i likhet med dagens – vært en måte å uttrykke individualitet eller gruppeidentitet på.

Han håper at oppdagelsen vil føre til ytterligere forskning i forhistorisk kroppsutsmykning og sosial identitet.